Studentskriving

Studenter er en lesergruppe som er viktig for SNL, men av og til er de også med på å bidra selv. Vi har hatt en rekke ulike prosjekter der studenter har vært med på å skrive innhold til leksikonet. Noe har vært i forbindelse med praksisarbeid hos oss, og noe har vært i samarbeid med fagansvarlige ved universitetene. Studenter har skrevet artikler om både farmakologi og insekter, dessuten har vi bidratt til MN-KOM-faget ved UiO og oppfordret studenter der til å skrive artikkelforslag.

En gruppe studenter står på en trapp foran en bygning. De har en fane der det står TIMINI, og flere av dem har bærenett med SNL-logo.
KDP – Kunnskapsdepartementet – er navnet på skrivegruppa i Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi ved NTNU.

Det mest langvarige samarbeidet av denne typen har vi med Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologiNTNU. Her har vi i mange år hatt et prosjekt der studentene skriver tekster til leksikonet, og så blir tekstene kvalitetssikret og kontrollert av den fagansvarlige professoren – for øyeblikket er dette NTNU-professor Jacob Linder.

Redaksjonen bistår med opplæring av studentene og styring og oppfølging av hva som skal skrives. Rammene for hvilke tekster studentene skal levere, og hvor lange de skal være, legger vi i samarbeid med fagansvarlig Jacob. Selve skrivearbeidet hjelper studentene i skrivegruppa hverandre med, og så er Jacob behjelpelig når de lurer på noe eller de ønsker at han skal vurdere det de har skrevet.

For studentene er det inspirerende å få bidra til leksikonet, ikke minst å bli kreditert som forfatter av artikler. Det er også en interessant utfordring å sette seg grundig inn i et emne og så prøve å presentere og forklare det for lesere som ikke har den samme faglige bakgrunnen som de selv har. Vi vet fra arbeidet vårt med voksne eksperter at det er krevende for mange, men veldig nyttig, å jobbe med å formidle til lekfolk!

For SNL har dette samarbeidet ført til en rekke veldig fine artikler innenfor et fagområde der det skjer mye, og der det er krevende å holde seg oppdatert. I tillegg er det både hyggelig og inspirerende for oss å ha såpass nær kontakt med studentene og å treffe dem med jevne mellomrom.

Her kan du lese artikler som Timini-studentene har publisert i Store norske leksikon:

Nynorskleksikonet SNL

SNL har no nådd tre viktige milepælar i satsinga på meir nynorsk i leksikonet: Det er no over 20 000 artiklar på nynorsk, det er meir enn 100 nynorskartiklar i kvar einaste hovudkategori, og i tekstmengd er no SNL eit større nynorskleksikon enn det Allkunne var.

Allkunne var eit nettleksikon som vart gjeve ut av Nynorsk kultursentrum. I 2020 tok Nynorsk kultursentrum kontakt for å få til eit samarbeid der SNL tok over delar av innhaldet frå Allkunne. Ambisjonen var å få fleire til å lese det gode innhaldet frå Allkunne, og at fleire skulle lese nynorsk. I 2021 og 2022 vart mange artiklar frå Allkunne overført til SNL.

SNL er blitt større enn Allkunne!

Det var 25 000 artiklar i Allkunne, så i tal artiklar er det framleis færre nynorskartiklar i SNL enn det det var i Allkunne. Men vi er på god veg: på 3,5 år har vi fått 18 000 fleire nynorskartiklar i leksikonet.

Men i tekstmengd er det no faktisk meir nynorsk i SNL enn det det var i Allkunne. Mange av artiklane i Allkunne var svært korte. I sum var artiklane i Allkunne på 23 938 719 teikn. Ved årsskiftet var nynorskartiklane i SNL på til saman 25 811 020 teikn. Det er no altså 7 prosent meir nynorsk i SNL enn det var i Allkunne.

6,2 millionar lesingar av nynorskartiklar i 2023

Lesing av nynorskartiklar i SNL

Målet for samarbeidet med Nynorsk kultursentrum er å få fleire til å lese nynorsk, og det har vi fått til: I 2023 vart nynorskartiklane lesne 6,2 millionar gongar, og den gode veksten frå tidlegare år held fram.

Mest lesne nynorskartiklar

  1. stjerneteikn
  2. hinduisme
  3. Land i Europa
  4. svartedauden
  5. Ivar Aasen
  6. norsk språkhistorie
  7. Jon Fosse
  8. Odvar Nordli
  9. energi
  10. Jesus
  11. norrønt
  12. nynorsk
  13. dialekter i Noreg
  14. hjernen
  15. Immanuel Kant
  16. Fadervår
  17. Nelson Mandela
  18. ikkje-binær
  19. elveblest
  20. bunadskategoriar
  21. protestantisme
  22. tungtvannsaksjonene
  23. Wall Street-krakket i 1929
  24. dampmaskin
  25. pride
  26. SWOT-analyse
  27. femfaktormodellen
  28. gresk alfabet
  29. karbon
  30. vann
  31. Sápmi
  32. urnordisk
  33. norsk alfabet
  34. Hellas
  35. Trygve Bratteli
  36. molekyl
  37. dialekt
  38. næringskjede
  39. Allkunne
  40. kjemisk reaksjon
  41. Grunnlova
  42. hamstrings
  43. hydrogen
  44. norsk julemat
  45. Einar Førde
  46. mellomnorsk
  47. Kina
  48. furu
  49. samnorsk
  50. anafylaktisk sjokk

Lesetips: Dei beste artiklane på nynorsk i SNL

Noregs største oppslagsverk om førenamn

Gulbrand Alhaug, professor emeritus ved UiT – Noregs arktiske universitet, har forska på og samla data om bruk av førenamn i Noreg i så og seie heile karrièren. No er store delar av Alhaugs livsverk publisert og samla på snl.no.

SNL har no 5774 artiklar om norske førenamn. Alle har ei forklaring av tyding eller korleis namnet oppstod. Dei aller fleste har grafar som viser utvikling i bruken (og for dei som er kjende med namnegrafane til SSB: Alhaugs grafar går lengre bakover i tid, og datagrunnlaget er prosessert og bearbeida i mange rundar).

Mange nylaga namn (som det er forbausande mange av), har med informasjon om den fyrste som hadde namnet.

Og ikkje minst: Det er med grafar som viser korleis bruken av mange namn var på 1800-talet. Slik kan du sjå at for eksempel Birgit så og seie utelukkande vart brukt i Buskerud og Telemark.

– Dei regionale forskjellane i namnebruken kjem tydeleg fram på 1800-talet. Da var forskjellane mykje større enn i dag, seier Gulband Alhaug. Vi kan for eksempel sjå at Sjur (talemålsform av Sigurd) var klart mest brukt i Hordaland, derimot lite i Bergen. Når det gjeld popularitetsutviklinga for Sjur, kan vi registrere at dette namnet er mykje mindre vanleg i dag enn på 1800-talet.

Den svarte streken i utviklingsgrafane for namn (sjå for eksempel Ola) er basert på årsopplysningar frå Statistisk sentralbyrå (SSB) sidan 1880, er meir hakkete enn den tjukkare blå streken som byggjer på gjennomsnitt over 5-årsperiodar, bl.a. folketeljingar for 1800-talet. Det er særleg på slutten av 1800-talet at  SSB-kurvene kan vere hakkete, og ein viktig grunn til dette er at det nokså avgrensa SSB-materialet for 1800-talet er basert på dei som levde i 1960, mens den blå streken for den same perioden (1880–1899) byggjer på eit mykje større materiale, dvs. dei som levde i år 1900. For dei som er fødde før 1865, er det namnedata frå folketeljinga av 1865 som er brukt.

– Eg er så imponert over det store datamaterialet Gulbrand har samla, og korleis han har laga gode databasar med innhald som er innsamla gjennom mange år. Artiklane om namn har blitt verkeleg gode, og er eit viktig tilskot for Store norske leksikon, seier sjefredaktør Erik Bolstad. Store norske leksikon har ein ambisjon om å bli betre på kulturhistorie i brei forstand, og førenamn er verkeleg eit kjerneeksempel på kulturhistorie.

Eksempel på artiklar om namn

Sjå full liste over kvinnenamn og mannsnamn.

Kvinnenamn

Mannsnamn

SNL ♥ lovene

Alle norske lover er publisert på Lovdata. Nå er lovene supplert med innledende forklaringer fra Store norske leksikon. Slik får lovtekstene bakgrunn og kontekst, og blir lettere å forstå. 

På lovdata.no finner du nå introduksjonsteksten «Kort om loven», som gir bakgrunn og kontekst til lovteksten.

I 2022 ble Store norske leksikon og Lovdata enige om et samarbeid der SNL skulle levere «Kort om loven» til alle gjeldende lover som er publisert på lovdata.no. Lovdata hadde da selv skrevet slike tekster om de viktigste lovene i noen år, og så at disse tekstene var nyttige for å gi kontekst og bakgrunn for lovene. 

– Gjennom samarbeidet med SNL vil vi få på plass «Kort om loven» for mange flere lover, og vi unngår å gjøre den samme jobben som SNL allerede gjør for folkeopplysningen. Jeg oppfatter Store norske leksikon som en autoritativ kilde for kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatten, sier direktør Odd Storm Paulsen i Lovdata.

De nye tekstene er utdrag fra artikler om lovene i SNL som er skrevet av tilknyttede fagpersoner. Mange av dem jobber på ett av universitetene og er fagansvarlige for en eller flere kategorier i leksikonet.

Lovdata er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet i Oslo som blant annet publiserer alle de norske lovene, og driver flere systemer som gir tilgang til viktig juridisk informasjon for allmennheten og jurister. Store norske leksikon er et av de mest leste norske nettstedene, og er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle kunnskapsinstitusjoner.

Demokratiserende

Norge har rundt 700 lover. Mange av dem er relativt enkle å forstå, men mange har godt av en forklarende introduksjon. Hvorfor finnes denne loven? Når ble den vedtatt? Hvilke samfunnsdebatter førte til at den kom? Noen eksempler er abortlova, Lappekodisillen, dokumentavgiftslova og lov om endring av juridisk kjønn

– Store norske leksikon er svært glade over å kunne bidra til å gjøre lovene på Lovdata enklere å bruke og forstå, sier sjefredaktør Erik Bolstad. Dette gjør lovene mer tilgjengelige for alle. 

På sikt håper SNL og Lovdata å utvide samarbeidet til også å levere ordforklaringer til juridiske termer som kan være vanskelige å forstå.

100 lover har fått forklaringer – 600 står på arbeidslista

– Det er en kjempejobb å lage artikler om alle lovene, sier Mina Hennum Mohseni, som er jusredaktør og prosjektleder i SNL. Det er et voldsomt spenn i hva lovene våre handler om, alt fra lov om perlefiskeriet (en veldig søt lov fra 1845 som slår fast at dronninga i København ikke eier norske perler) til lov om endring av juridisk kjønn. Det gjør at dette er veldig gøy å jobbe med. 

SNL har nå artikler om 273 lover. 100 av disse er gjennomgått og kvalitetssikret for publisering på Lovdata. Ambisjonen er å ha artikler om alle lover innen utgangen av året.

Arbeidet med lovene er en del av en større satsing på jus i Store norske leksikon. I løpet av de kommende årene planlegger SNL å publisere flere tusen artikler om juridisk terminologi og andre juridiske temaer. 

– SNL er allerede et av Norges største juridiske oppslagsverk, men vi har ambisjoner om å bli både størst i omfang og mest lest, avslutter sjefredaktør Erik Bolstad. 

Lover som har fått «Kort om lova» fra SNL

Jusleksikon.no er blitt del av Store norske leksikon!

I 2022 overtok Store norske leksikon nettstedet Jusleksikon.no, og artiklene i Jusleksikon.no blir nå omdirigert til snl.no. Innholdet fra Jusleksikon.no er blitt oppdatert, kvalitetssikret og er nå integrert i SNL. Overtakelsen er del av SNLs satsning på å forbedre og utvide innholdet vi har om juss.

Jusleksikon.no ble startet av Fredrik Ljone i 2012. Det var et omfattende oppslagsverk med 2302 artikler om sentrale begreper fra hele det juridiske fagområdet. Ambisjonene i prosjektet var å sikre fri tilgang til juridisk informasjon for å sikre rettssikkerhet, i tillegg til å gjøre jussen mer tilgjengelig, på en strukturert og lett forståelig måte. Dette er ambisjoner som er veldig like SNLs mål.

Allerede før overtakelsen av Jusleksikon.no hadde SNL flere tusen artikler om juss, og vi kommer til å fortsette satsningen på juridisk innhold. Vi er i gang med å få på plass artikler om alle norske lover, og vi har en liste med flere tusen juridiske ord og uttrykk som vi kommer til å lage ordforklaringer til.

Juss kan være vanskelig å forstå, men nå gjør vi et virkelig løft for å gjøre det enklere!

Verdens flagg – hvem har fasiten?

Jeg skulle bare gjøre en liten faktasjekk. Sjefen hadde gitt meg en liste over flagg til 245 land og deler av land, og jeg skulle bare sjekke at rett flagg sto på rett land; at Danebrog tilhørte Danmark og at Storbritannia hadde sitt Union Jack. Denne faktasjekken viste seg å være en veldig god idé, for du vil ikke tro hvor mange feil jeg fant!

Lille norske leksikon, det nye oppslagsverket for elever i grunnskolen som skal lanseres til høsten, har 245 artikler om land og deler av land. Siden Store norske leksikon har artikler om alle land og flagg, skulle det være en smal sak å importere dem uten mer snikk snakk. På overflaten så det riktig ut; USA hadde sitt Star Spangled Banner og Norge hadde blått og hvitt kors på rød bunn. Men da jeg kikket nærmere etter viste det seg at mange av fargene hadde feil nyanse. Flagg med mye detaljer og våpenskjold hadde mange merkelige variasjoner.

Eswatinis flagg i riktig utgave til venstre, og SNLs gamle utgave med gale farger til høyre (her var det noen farger som hadde blitt feil konvertert).

Dermed måtte jeg finne en fasit for flagg slik at det kunne bli oppdatert i både det store og det lille leksikonet. Det skulle etter hvert vise seg at det ikke var noen som hadde fasiten over alle verdens flagg! Internett har rett og slett ikke et flaggpoliti som holder orden. For da jeg gikk fra nettside til nettside varierte nyansene i fargene, nye detaljer kom til, andre ble borte.

Her må det også føyes til at langt fra alle land har en nøyaktig fastlagt standard for farger eller utforming. I for eksempel Norge har det vært stor diskusjon om nøyaktig hvilken rødfarge som er «riktig». I flaggloven står det at Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag, hvis Bredde skal forholde sig til dets Længde som 16 til 22. Men hvilken rødfarge er den riktige? En som ligner på den danske? En ren rød? Eller en mer purpuraktig som i det amerikanske flagget? I SNL har vi valgt en rød-rød farge, mens Wikipedia er litt mer blåaktig.

Wikipedia

Jakten startet hos Wikipedia / Flagpedia for å finne et sammenligningsgrunnlag. De hadde ikke fasiten. De hadde mange riktige flagg, kanskje halvparten, men langt fra alle.

Bermudas flagg slik det brukes av myndighetene til venstre, Wikipedias versjon til høyre
Her er nærbilde av Bermudas løve til venstre, og Wikipedias versjon til høyre

Nationalencyklopedin

Nationalencyklopedin i Sverige hadde mange riktige, men også mange med feil farger og rare våpenskjold.

Nationalencyklopedins versjon av Mauritius» flagg til venstre, riktig versjon til høyre

Britannica

Vårt engelskspråklige søsterleksikon Britannica, var i samme situasjon; mye riktig og noen feil. Så da fortsatte jeg å tråle internett.

Eritreas flagg i tre gale versjoner: Wikipedia, SNL og Britannica.

CIA

CIA i USA har The world fact book med liste over alle verdens flagg, men jeg fikk ikke hundre prosent treff der heller. Særlig gamle flagg hadde ikke vært oppdatert på en stund.

Den «offisielle» flaggboken

Jeg fikk tips om den store flaggboken utgitt av den franske marinen. «Endelig», tenkte jeg, «en fasit!» Boken var basert på de nyeste utgivelsene innen vexillologi og heraldikk. Der fant jeg mye bra, men dessverre mange farger som ikke hadde blitt riktig gjengitt.

Hobbypynterne

Det finnes også en hel haug med hobbysider der folk med stor interesse for flagg har laget oversikter over alle flagg i verden. Problemet med disse er at entusiastiske flaggnerder gjerne har lyst til å pynte litt på flaggene, gi de litt sprekere farger og litt mer «bling».

Det er nettopp i slike hobbyprosesser at Sveriges riksvåpen med tre gule kroner, ender opp med mange perler, diamanter og generell pynt. Etterpå blir det kanskje postet på Wikipedia sin artikkel om Sverige og alle tenker at «dette var jo bra og sikkert riktig». Plutselig har Sverige fått en ny standard for hvordan Tre kronor skal se ut. Sverige har selvsagt sin offisielle standard på egne nettsider. Veldig mange går ikke dit, men heller til det de oppfatter som en allmenn fasit: Wikipedia.

Venstre: Den offisielle versjonen av Sveriges våpenskjold Tre kronor.
Høyre: Wikipedias «pyntede» versjon av våpenskjoldet

Utsnitt av Jerseys flagg slik det brukes av myndighetene (venstre), og Wikipedias «pyntede» versjon til høyre.

Arbeidet med å tråle nettet fortsatte. Lille norske leksikons flaggsjekker kunne ikke slå seg til ro med noe annet enn en nøyaktig fasit. Leksikonet skal tross alt leses av hele Norges grunnskoleelever og andre som har behov for et enklere oppslagsverk. Veien mot en løsning ble å bruke alle de troverdige kildene jeg fant og sammenligne de 245 flaggene ett for ett i syv versjoner.

Getty og OL

Versjonen av flagget som flest var enig om var riktig, ble så sammenlignet med bilder fra fotodatabasen Getty Images. De har gode pressebilder av alle landene som har deltatt i åpningssermonien i OL. Dette bød likevel på nye utfordringer: Hvem bestemmer egentlig hvordan disse flaggene skal se ut? La oss anta at vertslandet sørger for flagg til alle. Det ville vært et logistisk mareritt å stole på at alle skulle ha med sitt eget flagg fra hjemlandet.

La oss tenke oss at en arbeidsgruppe har fått ansvar for å skaffe flagg. Hvor finner de fasiten? Sender de brev til hvert deltagerland og ber om å få oversendt en spesifikasjon? Eller sjekker de Wikipedia og printer ut det de finner? Sender de så en bestilling til en fabrikk i Kina? Fabrikken tenker kanskje at rødt er rødt og blått er blått, og så får alle flagg i verden de samme fargene? Men det er stor forskjell på høyrød og dyprød, marineblå og kongeblå. Når alle delegasjonene står oppstilt og er klar til å gå inn foran publikum og millioner av tv-seere, skal det mye til å nekte å gå fordi flagget ditt ikke er helt riktig.

Fant vi fasiten?

Så selv etter å ha sett gjennom mer enn 245 x 7 flagg, kan jeg ikke si at jeg fant én fasit. Redaksjonen i Lille norske leksikon kan i alle fall si at vi vet ikke om noen nettsteder som har en bedre oversikt. Det var en stor jobb og det nærmeste vi kommer for nå. Lærdommen må vel være at det alltid er viktig med faktasjekk!

Har du lyst til å kikke på alle de nye flaggene? Da kan du slå opp alle landene på snl.no.

Norsk biografisk leksikon blir oppdatert og integrert i SNL

Norsk biografisk leksikon er Norges største og viktigste biografiske oppslagsverk. Det har kommet i to utgaver, NBL1 og NBL2 i henholdsvis 1921–1983 og 1999–2005. I 2009 ble alle artiklene fra NBL2 publisert som et eget verk på nbl.snl.no.

Norsk biografisk leksikon (NBL) var et fantastisk verk da det ble gitt ut for snart 20 år siden, men en del av artiklene har ikke tålt tidens tann. Det gjelder særlig personer som har hatt en aktiv karrière de siste 20 årene, men også historiske personer der forskningen har gitt oss ny kunnskap.

Nå ønsker redaksjonen i Store norske leksikon å oppdatere NBL-artiklene og å gjøre dem til vanlige artikler på snl.no. Det betyr at vi bare vil ha én artikkel om hver person, i motsetning til i dag hvor vi har én biografi i NBL og én i SNL.

SNL har nå bedt NBL-forfatterne om tillatelse til å oppdatere og kvalitetssikre artiklene de skrev i NBL. Kontrakten mellom NBL og Kunnskapsforlaget (som var utgiver av NBL) var desverre utformet slik at SNL-redaksjonen ikke kan oppdatere artiklene uten godkjenning.

Alle NBL-forfattere vi har klart å finne e-postadresse til har fått e-post fra oss med lenke til en nettside der man kan svare ja eller nei til å la SNL oppdatere artiklene.

Spørsmål og svar til NBL-forfatterne

  • Blir NBL-artiklene bevart? Ja, SNL har de opprinnelige artiklene i arkivet vårt, de vil være offentlig tilgjengelige i oppdateringshistorikken for artiklene og Nasjonalbiblioteket har bevart de opprinnelige tekstene.
  • Hva skjer med artikler der forfatterne sier ja til at SNL kan oppdatere dem? Artiklene blir flyttet til SNL, og vil i de fleste tilfeller erstatte SNL-artikkelen. De vil bli kvalitetssikret, redigert så de følger SNLs nåværende standarder og oppdatert dersom det er behov for det. Noen få artikler kan bli slettet.
  • Hva skjer med artikler der forfatterne sier nei til at SNL kan oppdatere dem? Artiklene blir slettet og vil ikke lenger være offentlig tilgjengelig noe annet sted enn hos Nasjonalbiblioteket.
  • Blir NBL-forfatterne kreditert? Ja! Når NBL- og SNL-artiklene blir slått sammen vil vi vurdere om artiklene skal skrives sammen, eller om vi bare skal beholde én av artiklene (den beste). Forfatterne vil alltid bli kreditert!
  • Kan jeg godkjenne redigeringene før de publiseres? Nei, vi skal oppdatere 5850 artikler, og det vil være for arbeidskrevende å ha dialog med hver enkelt av 1335 forfattere før redigering. Men: Du får varsel etter at artiklene er redigert, og kan deretter gjøre endringer du finner at er nødvendige. Det er svært sjelden at forfatterne våre reagerer på redigering gjort av redaksjonen: endringene vi gjør er stort sett for å tydeliggjøre struktur, legge til mellomtitler eller forenkle språket.
  • Vil jeg få betalt? Nei, det er allerede betalt honorar for NBL-artiklene. Men: Du kan få betalt dersom du ønsker å oppdatere artiklene du har skrevet. Ta i så fall kontakt med redaksjonen@snl.no.
  • Hva med alle som har lenker og referanser til NBL-artiklene? Vi vil automatisk omdirigere alle forespørsler etter NBL-artikler til riktig artikkel i SNL.
  • Når vil sammenslåingen skje? Vi starter våren 2023. Vi er usikre på hvor lang tid prosjektet vil ta, men det vil minst ta flere måneder å vurdere, oppdatere og kvalitetssikre 5850 artikler.

Digitalt kurs om bildebruk i Store norske leksikon

Vi snakker om bilderettigheter, god bildebruk og hvordan man legger til bilder i Store norske leksikon (SNL). Kurset er for fagansvarlige og bidragsytere i SNL.

Tid: Torsdag 16. mars 2023 kl 19 til 20.

Meld deg på her (Facebook): Påmelding (dersom du ikke er på Facebook behøver du ikke å melde deg på).
Lenke til møtet (Zoom): Trykk her

Ved spørsmål eller andre henvendelser, ta kontakt med redaktør Mari Paus på paus@snl.no

Dansk-norsk samarbeid om medisin 🇩🇰🇳🇴

Store norske leksikon og den danske søsterorganisasjonen vår Lex.dk (Den Store Danske) har et tett og godt samarbeid. Nå utvides samarbeidet til også å omfatte medisin.

Store medisinske leksikon er Norges største oppslagsverk for helse. 130 norske fagfolk er i dag ansvarlige for kvalitetssikring av de 12 000 artiklene, som er skrevet av nesten 600 ulike fagpersoner.

Nå skal vi samarbeide med det danske leksikonet om de medisinske artiklene. Artiklene fra Store medisinske leksikon vil bli oversatt til dansk, oppdatert og tilpasset danske forhold av danske fagfolk før de blir publisert på Lex.dk (senere i år / neste år). Innholdsforbedringer vil komme tilbake til norske Store medisinske leksikon, og på denne måten kan vi gi et enda bedre og mer oppdatert innhold til leserne våre enn vi ville klart på egen hånd.

Maskinoversetting mellom norsk og dansk

Vi har fått hjelp av Kevin Brubeck Unhammer i Trigram AS til å utvikle en maskinoversetter mellom norsk og dansk. Oversettelsesverktøyet er basert på den frie programvaren Apertium. Apertium er et maskinoversettelsessystem som opprinnelig ble laget for oversettelse mellom spansk og katalansk, finansiert av den spanske regjeringen, regjeringa i Catalonia, og Universitetet i Alicante. Apertium er særlig egnet for oversettelse mellom nærstående språk, for eksempel bokmål og nynorsk, eller bokmål, nynorsk og dansk.

Alle tekstene blir gjennomgått manuelt før publisering, for å kvalitetssikre oversettelsene og tilpasse innholdet til danske forhold.

Info til forfatterne i Store medisinske leksikon

Store norske leksikon har sendt e-post til alle som står oppført som forfattere i Store medisinske leksikon. Her er svar på vanlige spørsmål:

  • Jeg fant en feil eller noe som bør forbedres i en av artiklene mine, hva gjør jeg? Logg inn på snl.no, gå så til artikkelen og trykk på «Foreslå endringer i artikkelen» nederst til høyre.
  • Hvor finner jeg artiklene jeg har skrevet? Alle forfattere har fått e-post med lenke til en oversikt over sine artikler. Du kan også finne listen ved å søke opp en av artiklene du har skrevet, og så trykke på navnet ditt i forfatterlisten helt nederst.
  • Blir forfatterne kreditert? Ja, de norske forfatterne vil føres opp på forfatterlistene i det danske leksikonet.
  • Hvordan blir artiklene oversatt? De maskinoversettes med verktøyet Apertium, og blir deretter gjennomgått av en dansk redaktør og så en dansk fagperson. Oversettelsene vil bli grundig kvalitetssikret.
  • Kan jeg få se artiklene etter at de er oversatt til dansk? Ja, selvfølgelig! Vi sender ut e-post når artiklene har blitt oversatt og er tilgjengelige.
  • Får jeg betalt fordi artiklene oversettes? Nei, SNL har gitt det danske leksikonet lov til å bruke artikler fra forfatterne som samtykker til det vederlagsfritt. Du kan imidlertid få betalt for å oppdatere artikler du har skrevet i Store medisinske leksikon dersom det er behov for det.
  • Jeg vil ikke at artiklene mine skal kunne brukes som utgangspunkt for de danske artiklene! Det er helt i orden. Gi beskjed til redaksjonen@snl.no

Feil i artikkel om koppevaksinasjon

Store norske leksikon inneholdt i en periode i desember 2022 flere usanne påstander om effekten av koppevaksinasjon. Påstandene ble sendt inn som et endringsforslag fra en ekstern bruker, og teksten ble ved en feil godkjent for publisering. 

Store norske leksikon beklager på det sterkeste at artikkelen vår om koppevaksinasjon en periode inneholdt disse feilaktige påstandene.

Endringsforslag til leksikonet

Modellen til Store norske leksikon er basert på at tilknyttede fageksperter skriver, oppdaterer og kvalitetssikrer artiklene i leksikonet. Vi har nå 1124 tilknyttede fagansvarlige, flertallet er forskere ved et av de norske universitetene.

I tillegg til at fagfolk skriver og oppdaterer leksikonet,  kan også alle andre komme med endringsforslag til artiklene. Disse endringsforslagene skal kvalitetssikres av en fagperson før publisering. Endringsforslag blir vanligvis også gjennomgått av en redaktør i leksikonet etter publisering.

Det kommer inn flere tusen endringsforslag til leksikonet hvert år, og vi setter stor pris på innspill, rettelser og forbedringsforslag fra leserne våre. Endringsforslagene holder som regel høy kvalitet, og de aller fleste blir godkjent for publisering.

I dette tilfellet fikk vi inn et endringsforslag til artikkelen som inneholdt en rekke usanne påstander. Endringsforslaget skulle vært avvist, men ble ved en feil godkjent.

Endringsforslaget ble sendt inn 17. desember, ble ved en feil godkjent 19. desember og feilen ble rettet 27. desember. I løpet av perioden 19. til 27. desember ble artikkelen bare lest 299 ganger, hvorav minst 30 prosent av lesingen kom som følge av lenker fra Facebook.

Vi har ikke hatt noen lignende feil i leksikonet tidligere: Kvalitetssikringrutinene våre hindrer vanligvis at slike feil blir publisert, men denne gangen sviktet vi.

Vi beklager!