Vi er nå mange hundre personer som skriver Store norske leksikon sammen. Det er en utrolig utvikling og gjør at leksikonet blir stadig bedre. Men et så omfattende samskrivingsprosjekt byr også på utfordringer. Det jobber vi med å møte med nye redaksjonelle arbeidsformer og tekniske løsninger.

I vår har vi etablert en ny deskfunksjon i leksikonredaksjonen og gjort et arbeid med å utvikle forfatterveiledningen vår. I løpet av året vil vi utvikle det tekniske systemet videre for å gjøre det bedre for fagansvarlige og andre bidragsytere.

Hundrevis skriver biter

Tiden som har gått siden Store norske leksikon ble et nettleksikon kan litt enkelt oppsummeres som en formidabel utvikling de færreste våget å se for seg da vi startet. Det produseres i dag et levende leksikon, av høy kvalitet, som leses av stadig flere, med flere artikler enn noen gang. Hvert år endres nå over 23 000 artikler i leksikonet, og et sted mellom 17 og 18 millioner tegn.

En stor del av dette arbeidet gjøres av personer utenfor redaksjonen. Vi har i dag 546 fagansvarlige, som alle har rettigheter til å endre deler av leksikonet, innenfor sitt ansvarsområde. 142 av disse ble rekruttert i 2015. I løpet av 2016 vil vi bli enda flere.

Disse fagansvarlige er avgjørende for leksikonets suksess. De gjør for det første en formidabel innsats, mange spesialiserte bidragsytere sikrer dessuten at de som skriver artiklene faktisk er fagpersoner på de områdene de skriver om. Aktive fagansvarlige som følger med på sine felt, sørger også for at leksikonet er oppdatert.

Alt skal henge sammen

Samtidig som dette er en av leksikonets store styrker, er det også en utfordring når vi nå skal fortsette å vokse. Kvaliteten på leksikonet er avhengig av innholdet i hver enkelt artikkel, men leksikonet skal samtidig være et helhetlig produkt. Kvaliteten er også avhengig av dette: At det for leseren oppleves som et helhetlig produkt, der artiklene går naturlig over i hverandre og leseren opplever et sammenhengende produkt. Med en gjennomgående kvalitet.

De mer enn 500 fagansvarlige i Store norske leksikon bor over hele landet. De er i alle aldre, har bakgrunn i vidt forskjellige fagfelt, de har ulik formidlingserfaring og jobber med svært ulike skrivesjangre. Det sier seg selv at det er en utfordring for så mange mennesker å skape et helhetlig produkt sammen.

For 10-15 år siden, da leksikonet fortsatt kom på papir, hadde Store norske en fast tilknyttet leksikonstab, der enkeltpersoner satt med store ansvarsområder (som for eksempel hele kontinenter). Alle tekster ble i tillegg redigert av den faste redaksjonen. De ble gjennomgått og revidert før hver nye utgave, etter en fast mal for ulike typer artikler.

Vi må jobbe på nye måter

Det at redaksjonen gjennomgikk og redigerte alle tekster sikret et helhetlig produkt. Det var en modell som fungerte godt, men det er ikke en løsning vi kan kopiere i dag. Og det er egentlig ganske enkelt: Det skrives og oppdateres langt flere artikler enn det er mulig for redaksjonen å etterredigere. Dette er en stor styrke for leksikonet – artiklene videreutvikles, oppdateres og holdes gode. Samtidig må vi finne nye løsninger for at leksikonet skal være helhetlig og godt.

Dette gjør vi:

1. Etablere leksikondesk

Redaksjonen i Store norske er organisert slik at hver enkelt redaktør følger sine områder og sine fagansvarlige. Men siden redaktørene altså ikke rekker over alt de fagansvarlige gjør, har vi lært av nettavisene og opprettet en vaktfunksjon som skal følge aktiviteten mer fortløpende. Dette er en leksikondesk som overvåker den løpende oppdateringen av innholdet. Målet er å sikre at innholdet som skrives i leksikonet har god kvalitet, ved å gi tilbakemelding og opplæring til bidragsyterne underveis. Slik vil vi sørge for at forfatterne får raskere tilbakemeldinger og veiledning.

For alle bidragsytere vil det si at man vil få hyppigere tilbakemeldinger når man jobber i leksikonet, og klarere instrukser om hvordan leksikonartiklene skal utformes. For fagansvarlige vil det også si at de vil bli kontaktet av andre i leksikonredaksjonen enn redaktøren sin. Større innholdsspørsmål vil fremdeles tas i samarbeid mellom fagansvarlig og redaktør.

2. Bedre forfatterveiledning

For at leksikonet skal henge godt sammen, er det mye som skal standardiseres. Å holde oversikt over hvordan artiklene skal utformes kan være en utfordring. For å gjøre dette lettere gjør vi nå et arbeid med å gjennomgå forfatterveiledningen vår. Vi oppdaterer retningslinjene og gjør den enklere å finne fram i. Her skal bidragsytere og fagansvarlige raskt og enkelt kunne svar på spørsmål som dukker opp i skriveprosessen.

3. Utvikle det tekniske systemet

Å utvikle de redaksjonelle arbeidsformene er likevel bare en del av jobben: Kvaliteten på innholdet skal også fremmes gjennom systemet vårt.

Store norske utvikler vårt eget publiseringssystem. Vi skal ha et system som er enkelt å jobbe i for mange hundre bidragsytere, med ulike forutsetninger. I løpet av året vil vi lansere flere nye funksjoner som skal gjøre det enklere å få oversikt over status på innholdet. Målet er at fagansvarlige skal ha informasjon som gjør at de kan prioritere oppdateringer på sine områder – og at publiseringssystemet skal støtte opp om sjangerkravene i leksikonet. I første omgang kommer merking av artikler som trenger korrekturlesning og oversikt over lesertall på artikler for fagansvarlige. Flere funksjoner vil følge på.

… og egentlig er det innovasjon

Mange som jobber med innholdsstyring på nettsteder, vil kjenne igjen hvor komplekst det kan være å administrere innholdsprodusenter som ikke sitter tett på redaksjonen i det daglige. Også folk som jobber med å redigere tverrfaglige fagbøker kan kjenne igjen hvordan det er å skulle jobbe med forskjellige fagmiljøer, og skulle sy sammen flere deler til en større helhet. Å basere seg på at flere hundre eksterne bidragsytere skal gjøre innholdssarbeidet – slik det er i vårt tilfelle – kan nok lett framstå som galskap.

Men jo flere vi bli, jo mer avhengige blir vi av å finne gode måter å styre innholdsutviklingen vår på. For oss betyr det at vi må ha en løpende utvikling av det tekniske systemet og arbeidsformene våre. Og her har vi ingen å kopiere. Publiseringsmodellen til Store norske er unik, og vi må finne nye løsninger underveis. Slik skal vi sikre at hvert enkelt bidrag i leksikonet blir best mulig og at alle bidragene til sammen blir et godt leksikon for leserne.

Flere kvinner skriver leksikon! 

Leksikonartikler har tradisjonelt vært skrevet av menn, og mannsdominansen har vært vanskelig å rokke. Men nå er forfatterstaben i endring i Store norske leksikon. Ved inngangen til 2015 har vi en kvinneandel på rundt 30 prosent blant de fagansvarlige.

Med universitets-Norge som rekrutteringsarena er sjansene store for at antallet vil øke i løpet av året. Akademia har mange gode forskere som kan sin formidling. Og mange av dem er kvinner.

På internettfødte Wikipedia er om lag 10 prosent av bidragsyterne kvinner. Men også der skjer det ting. Wikimedia Norge jobber med flere initiativ for å øke rekruttering av kvinner (mye takket være innsatsen til Jorid Martinsen og Astrid Carlsen). Om noen år ser vi forhåpentligvis fruktene av deres arbeid!

Men tanke på hvordan ting så ut for bare noen år siden, er det all grunn til å være lettere optimistiske nå.

Ingen «typiske» kvinner

I 2013 kjørte jeg og tidligere kollega Ida Jackson i gang en debatt om kvinnemangelen i leksikonbransjen. Vår teori var at problemet ikke lå hos kvinner (som for eksempel var redde for å skrive fakta på internett), men kanskje heller hos leksikonene selv.

Resultatet fra arbeidet i Store norske tyder på at vi kan ha vært på riktig spor. Det er ikke så vanskelig å rekruttere kvinner – bare vi spør dem.

Menn og kvinner er heller ikke ulike leksikonarbeidere. Vi har riktig nok en nesten total manndominans blant de ti mest-skrivende bidragsyterne. Men tar vi bort dem, bidrar menn og kvinner om lag like mye. Og kvinneandelen blant de som bidrar mye har økt.

Vi har ikke funnet noen kjønnsmønstre i hvordan de fagansvarlige arbeider eller i oppfølgingen de trenger fra redaksjonen. Vi ser behovet for å arrangere skrivekurs for våre forfattere, men ikke egne kurs for kvinner.

Den avgjørende faktoren for hvem som skriver i leksikonet ser dermed ut til å være hvem vi rekrutterer og hvem vi følger opp.

Auroritet = mann

Siden vi ikke tror mannsdominansen i leksikonbransjen skyldes kvinners uvilje til å skrive, må vi å gå i oss selv for å forstå årsakene. Det kan se ut som trekk ved sjangeren har bidratt til den levedyktige mannsdominansen. Redigerte leksikon har bygd troverdighet på at artiklene er skrevet av faglige nestorer. Siden akademia har vært dominert av menn har leksikonet blitt det samme. Gjenbruk av forfattere, miljøer og nettverk har ført til lite fornyelse i forfatterstaben.

Også leksikonets relevanskriterier har virket til å fremme mannsdominansen. Et leksikon skal gi et sammendrag av det viktigste, alt kan ikke få plass og alle kan ikke få plass. Fagkritikk og supplerende historieskriving kan få plass i akademia og faglitteratur, men oppslagsverk prioriteres konsensus. Da er det lett at det som er «mainstream» og det som har fått status som det aller viktigste blir prioritert. Det har gitt dårlige kår for «glemte kvinner».

Litt lesestoff

Vi har en lang vei å gå før kvinner er skrevet inn i leksikonet. Men viktige ting er også kommet på plass.

Prokrastiner litt – og les Elisabeth Lønnås nypubliserte artikkel om kvinnebevegelsens historie, om kvinners kamp for stemmerett internasjonalt og oppdatert artikkel om abortkampen. Så er du oppdatert til 8. mars.

8. mars i fjor startet Store norske leksikon en kampanje for å skrive kvinner inn i leksikonet. Vi så at leksikonet vårt var fullt av biografier, men at mange kvinner manglet eller hadde svært korte omtaler. Kvinnene ble ofte omtalt som tilbehør til menn. Som hustrurer, koner, døtre eller mødre heller enn forfattere, kunstnere eller politikere. Det ville vi gjøre noe med! Resultatet er at mange nye artikler er på plass. Tusen takk til alle som har bidratt med tips og tekst!

I år kan du feire 8. mars med å lese nye artikler om blant annet Karin Stoltenberg, Mia Berner, Gudrun Ruud, Alyson Behrentz, Gerda Johannesen Riis, Laura Bache, Mia Larsen Økland, Mary Wollstonecraft, Mary Wollstonecraft Shelley, Friederike Brun, Germaine de Stäel, Anne Conway, Kristin Skogen Lund, Esther
Vergeer, Lene Nystrøm, Harriet Taylor Mill.

Du kan også lese ny artikkel om stemmerettskampen i Norge og kvinnenes underskriftskampanje om unionsoppløsningen i 1905. Flere pionerer i kvinnebevegelsen har også fått nye artikler.Les om Camilla Collett, Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Fernanda Nissen, Anna Rogstad og Cecilie Thoresen Krog.

Men jobben er langt fra ferdig! Vi mangler fremdeles sentrale kvinnelige forskere, politikere, idrettsutøvere, forfattere, næringslivledere, polvandrere, fagforeningsledere, musikere med mer.Bli med å markere stemmerettsåret ved å skrive flere kvinner inn i leksikonet. Vi trenger skribenter og tipsere. Har du noe å bidra med? Ta kontakt med oss.

God 8. mars!

Store norske leksikon var kjent for gode artikler om verdens land. Men i overgangen fra papir til nett fikk artiklene seg en knekk. Landartiklene ble klippet opp og sammenhengen forsvant. Vinterens store prosjekt er å løfte artiklene fram igjen.

Vi har en solid grunnmur

Store norske leksikon har standardisert informasjon om alt fra næringsliv, historie, utdanningssektor og kultur for alle verdens land. Men mange melder tilbake om at det er vanskelig å finne fram i artiklene våre. Derfor har redaksjonen i samarbeid med Dag Leraand, leksikonarbeider gjennom mange år, utarbeidet en ny mal for artiklene.

Målet er å gi leseren mer sammenhengende informasjon om hvert enkelt land.

De nye landartiklene skal:

• gi en oppsummerende og helhetlig introduksjon til landet
• gi informasjon inndelt i tematiske avsnitt, som «Geografi og miljø» og «Folk og samfunn».
• lenker videre til fordypningsartikler
• være klare og lettleste. Skoleelever er en viktig målgruppe for artiklene.

De tidligere artiklene ser slik ut: Ungarn. De nye artiklene ser forløpig slik ut: Egypt. Her jobber vi med litt nytt design, så vi får også en oppsussing på utseende over jul;)

Til nå er følgende land oppdatert:

• Spania
• Nord-Korea
• Sør-Korea
• Sveits
• Australia
• Canada
• Qatar
• Turkmenistan
• Libanon
• Maldivene
• Syria
• Portugal
• Belgia
• Polen
• Paraguay
• Albania
• Malawi.

Og flere er underveis!

Dette er bare begynnelsen

I første omgang er det hovedsiden om landene vi «pusser opp». Men informasjonen om et land er mye mer enn det. Til alle land finnes egne tekster om historie, kultur, næringsliv, befolkning med mer. Her har vi artikler, men disse må også oppdateres og pusses opp.

Redaksjonen jobber med å lage egne maler for disse artiklene, slik at artiklene beholder en standardisert struktur på tvers av landene. Når hovedartiklene om et land er på plass, vil vi fortsette å oppdatere fordypningsartiklene.

På lengre sikt er ambisjonen flere standardiserte metadata, bedre kartløsninger, muligheter for å knytte artiklene sammen i serier, tagging av artikler med mer. Basisen for dette er likevel arbeidet vi gjør nå – at vi har solide, velstrukturerte tekster om hvert enkelt land.

Et felles løft

Artiklene i om verdens land er en av bærebjelkene i leksikonet. De leses av mange, og har skoleelever som en sentral målgruppe. Å løfte dem fram er påtrengende. Fram til jul er målet å få på plass 40 nye landartikler, i løpet av 2013 vil vi ha på plass resten.

Er du fagansvarlig for et land, er det bare å ta tak! Du finner malen for landartikler her.

Og vi blir svært glade for tips om folk som kan bli gode landspesialister. Ta kontakt i kommentarfeltet eller send en e-post.

Da den nye redaksjonen begynte i fjor var en av de viktigste avgjørelsene som ble tatt at leksikonet skulle være et levende sted. Folk skal kunne komme med spørsmål og kommentarer til artiklene. Og de skal få svar. Folk skal kunne komme med endringsforslag til artiklene. Og de skal bli vurdert. Vårt mål er å være til stede og følge opp raskt.

Det gjelder ikke minst når vi finner håpløst utdaterte artikler, eller oppdager at vi mangler viktige oppslagsord. Da vil vi også handle raskt. Vi finner kvalifiserte forskere eller eksperter som kan skrive for oss.

– Har dere satt en frist for når teksten skal leveres, spør forskeren.
<Her vil vi helst svare at vi trenger den i morgen, men vi svarer:>
– Helst i løpet av denne uka, men det går greit ut i neste uke også.
– Ja, det går ikke så greit, svarer noen forskere da, men om 3-4 måneder kan jeg nok klare å levere en tekst.

I internettets tidsregning vil det si at de kan levere teksten ved neste istid. Å svare en sint leser at teksten hun synes er kritisk dårlig vil oppdateres om et halvt år, er langt utenfor det mange vil godta på nett.

Hadde vi derimot vært redaksjonen for et tidsskrift eller jobbet med en antologi i et forlag, ville svaret sannsynligvis vært som forventet.

Det er ingen nyhet at tida går fortere på nett enn i trykte medier. Men fagfolkene vi ønsker at skal skrive tekstene i leksikonet vil ofte være de samme som skriver bøker og tidsskriftsartikler. En av våre oppgaver er å få disse til å delta på nett og lære seg nettkulturen. Folk venter ikke på neste bok, de forventer at fagfolkene skal kunne delta i kontinuerlig debatt og kunnskapsproduksjon.

Men når en flink forsker svarer på min masing med at «jeg hører til dem som mener at når man først skal skrive en innførsel til et oppslagsverk som skal brukes av skoleelever, studenter og andre i en tid fremover, så bør det gjøres grundig», blir jeg svar skyldig. For hun har rett. Det er ikke bare fagfolk som skal lære internett, internett kan også lære litt av fagfolk. Internett har gjort det lett å skrive fort. Med «klipp-og-lim» og Google er det ingen sak å produsere tegn. Men så er det etterrettelighet, fakta og analyse. Det kan ikke teknikken gjøre for deg.

Det finnes de som er blitt talspersoner for «The Slow Web», for internettjenester som ikke stresser oss og gir oss følelsen av at vi alltid henger etter. Kanskje kan det også gi mening når vi diskuterer kunnskapsproduksjon på nett? Vi ønsker oss ikke et treigt leksikon. Men et leksikon kan ikke følge publiseringskulturer utarbeidet i nettaviser. Vi må flytte papirleksikonet vårt inn på internett og bli en del av kulturen her. Men vi kommer også med noen særtrekk, og må finne vår plass. Kanskje kan vi være med å bygge en litt roligere kultur, som passer for produksjon av mer dyptgående og varig innhold på nett?

De som har fulgt leksikonet etter at vi begynte arbeidet for drøyt et år siden vet at det er mye som må gjøres med innholdet. Mange har etterlyst endringer og oppdateringer. Noen venter fremdeles på svar og oppfølging. Vi svarer på hundrevis av eposter i uka og når ikke over halvparten av det vi vil gjøre hver dag. For redaksjonen er mottoet «bånn gass». Vi vil få til veldig mye, veldig fort. Men hvis det går utover kvaliteten er det ingen vits. Vi kan ikke vurdere artikkelforslag hvis vi ikke har noen med kompetanse til å gjøre det. Og vi kan ikke oppdatere et fagområde med nye artikler hvis vi ikke er sikre på at de som vil skrive kan feltet godt nok.

«Å gjøre innholdet vårt fremtidsvennlig, er å sette innholdet først», skriver kollega Ida Jackson. Det betyr at våre tekster ikke bare skal genere trafikk til leksikonet i dag eller følge nyhetsbildet. Artiklene skal gi solid informasjon i et langt tidsperspektiv. Vi skal få forskere og eksperter til å delta mer på nett. Men vi skal også produsere solid kunnskap på nett. Da tror jeg at en leksikonredaksjon noen ganger må vende det døve øret til hastighetskravene på nett. Og gi folk tid til å tenke.

Årets 8. mars munner ut i en improvisert leksikonaksjon i Store norske leksikon. Vår antakelse er at leksikonet mangler artikler om viktige kvinnelige forskere, idrettsutøvere, forfattere, politikere. Men vi vet ikke hvem de er. Bli med og søk etter kvinner – og send oss en melding når leksikonet ikke leverer (eller når artiklene er pinlig korte). Målet er å fylle viktige hull i Norgeshistorien før stemmerettsjubileet neste år.

En av tingene vi har lært etter at vi flyttet inn i leksikonet i fjor er at leksikon er fulle av biografier. Og aller mest er leksikonet vårt fullt av biografier om menn. Enten det er veterinærmedisin eller museumsutvikling er tilbakemeldingen fra våre fagansvarlige ofte den samme – sentrale kvinner og kvinnelige pioneér mangler.

At leksikontradisjonen har vært mannsdominert kommer neppe som en overraskelse på noen. Og heller ikke at det var flest menn som havnet på lista over nasjonens viktige mennesker som kunne tildeles dyrebar plass på papir. Men sånn kan vi ikke ha det. Leksikonet er en del av vår nasjonale hukommelse, og er med på å forme vårt bilde av både fortid og samtid. Da må vi sørge for at historien vi forteller ikke er full av hull.

Som regel er det allerede for sent når man påpeker at kvinner er glemt i oppslags- og historieverk. Når bøkene er trykt er det bare i sure anmeldelser at kjønnsperspektivet kan få sin plass. Det supre med et leksikon på nett er at vi både kan kritisere og fikse. Her er det plass til mange flere artikler, og alle nye artikler blir vist på lik linje med de som stod der fra før.

I 2013 er det hundreårsjubileum for kvinnestemmeretten – fram til da er oppgaven å fylle leksikonet med kvinner som mangler. Hva kan du gjøre? Søk i leksikonet etter damer, og send oss en melding når du ikke får treff. (Og meld for all del fra om du kan bidra med artikler.) Her skal det skrives historie!