Visuell historiefortelling i SNL

Bruk av store bilder har blitt populært på mange nettsider. I Store norske leksikon har dette vært en del av profilen siden 2012. Forsidebilder og toppbilder skal si noe om vår egenart og visjon. Men formen har også sine utfordringer.

av Georg Kjøll og Erik Dyrhaug

Et populært grep

Et av de mest karakteristiske designgrepene på Store norske leksikons nettsider er bruken av bilder i stort format på toppen av en side, og som bakgrunn for en overskrift. Du kan finne igjen slike overskriftsbilder både på SNLs forside og våre andre verk. Våre nylig lanserte temasider bruker samme format på bildene over artikkeloversikten, og 509 mye leste og viktige artikler har fått sine egne såkalte toppbilder.

En stor utfordring med å finne forsidebilder er å treffe på dimensjoner, og finne noe som er bredt nok for desktop og samtidig fungerer på små skjermer. Denne forsiden fra 2015, som markerte bandet Jaga Jazzist sitt 10-årsjubileum, er i ettertid en av våre klare favoritter. Faksimile fra snl.no, med foto av Espen Høydalsvik.

Toppbilder og temasider er av nyere dato, men tegningene og ideen bak disse «heltebildene» har vært en del av designet siden vi, Netlife og WJA AS relanserte SNLs nettsider i 2012. Og jeg skal ikke påstå at det var vi som startet denne trenden, men det har etter hvert blitt mulig å finne igjen samme grep på flere og flere store nettsider og i designmaler, så det er liten tvil om at dette både fungerer og er populært.

Åpningssiden på Google Analytics, forsiden på Twitter, søkemotoren Bing og norske Kvasir bruker alle store bilder for å fange og lede oppmerksomhet og strukturere resten av siden. For oss i Store norske leksikon er store bilder noe vi er glad i både fordi det er et visuelt tiltalende blikkfang, men også fordi det bidrar til historiefortellingen. Et godt overskrifts- eller forsidebilde kommuniserer noe umiddelbart om hva vi ønsker med en side, og gir leserne en fin knagg å hekte en artikkeltekst, et overordnet tema eller informasjon om leksikonet på.

Utfordringer med formatet

Men selv om slike bilder kan se imponerende ut og gi nettsider et tiltalende preg, er det et vanskelig format å jobbe med, og resultatet av lite gjennomtenkt bildebruk kan bli både stygt, slitsomt og komisk.

Noen ting du må tenke på er:

  1. Plassering av tekst, søkeboks og annen kjernefunksjonalitet: Du må finne et bilde som kan forenes med en overskrift eller en søkeboks. De fleste bilder har fokus i midten av bildet, som også er det beste stedet å plassere den funksjonaliteten eller teksten du ønsker å trekke leseren mot. Dermed har du ikke nødvendigvis lyst til å gi bort den plassen til et bildemotiv, enda så kult motivet er.
  2. Lesevennlighet: Vil du plassere tekst på toppen av bildet, må teksten ha god kontrast mot bakgrunnen, slik at det er mulig å lese hva som står der – også for svaksynte. Det gjør at bilder med mange ulike nyanser og elementer som regel bør utelukkes.
  3. Passe iøyenfallende: Det er heller ingen god idé å velge et bilde som er altfor iøynefallende eller støyete, for da bruker du opp leserens oppmerksomhet med én gang. Men du vil heller ikke ha et bilde som er altfor kjedelig, og bare tilfører tekstur eller farge. Poenget med et heltebilde er at det skal trekke i hvert fall noe oppmerksomhet, ikke bare fungere som nettsidens ufarlige tapet.
  4. Ulike skjermstørrelser: Et siste poeng er du nødt til å ta hensyn til at du har lesere med ulike skjermstørrelser. Disse har ulike proporsjoner, og det store bildet må i utgangspunktet la seg skalere ned like godt som resten av siden din. Et bilde i bredt format som fungerer godt for en desktop-bruker, lar seg ikke nødvendigvis oversette til den mer kvadratiske formen som vises på et nettbrett, og viktige detaljer kan forsvinne helt på en mobilskjerm.

Bilder må være godt innhold

Vi har fått rikelig med anledning til å gjøre oss erfaringer med alle disse utfordringene i leksikonet. Vi har byttet hovedbildet på forsiden av snl.no omtrent annenhver måned siden 2012, laget en roterende serie bilder til både Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon, henholdsvis, og lagt til toppbilder på hundrevis artikler og 14 temasider.

Et landskap fra Nord-Norge kan være dekorativt, men et godt forsidebilde skal også fortelle en interessant historie. Faksimile fra snl.no, desember 2016, foto av Olivier Morin.

Ikke alt har fungert like godt hele tiden, men det å finne gode bilder og tilpasse dem, og drive visuell historiefortelling på denne måten har vært utrolig spennende og lærerikt.

For nettopp historiefortelling er et poeng i særlig forsidebildene på snl.no. Vi har ønsket å lenke disse opp til gode artikler eller fagområder hvor vi har flinke fagansvarlige, og sammen skal lenken og bildet være såpass interessant at det tåler å pryde leksikonets mest besøkte side i 10 uker av gangen. Og med disse forutsetningene ender vi opp med noen ytterligere krav til bildene vi velger.

Først og fremst skal de bildene vi velger ha:

Kvalitet

Fordi bildene skal tilføre innhold til artiklene – ikke bare være dekorasjon – holder det ikke med «stock-bilder» av generisk utseende mennesker, eller vakre landskaper som kunne ha vært hvor som helst i verden.

Leksikonet står for kvalitet og faglighet, ikke masseprodusert innhold, og forsidebildene skal speile innsatsen alle våre bidragsytere og redaksjonen legger ned i produktet. Bildene våre skal være interessante og ha en egenart, som gjør at man skjønner at det er snakk om en unik digital tjeneste, ikke en hvilken som helst nettbutikk.

Toppbilder gir kontekst og en visuell knagg å henge leksikontekstene på. Faksimile fra snl.no/reformasjonen.

Videre skal bildene ha en viss:

Aktualitet

Det er mange måter et bilde kan være aktuelt eller tidsriktig på. I leksikonet er de typisk aktuelle i kraft av å peke ut mot noe som pågår i verden (som en festival, et jubileum, en politisk hendelse eller teknologisk nyvinning). Alternativt kan de hente fram noe internt leksikonet, for eksempel et område som nylig har fått et faglig løft og blitt oppdatert.

Innimellom henviser de til årstiden vi befinner oss i, mens andre ganger er det meningen at de skal overraske. Samtidig skal vi ikke nødvendigvis være hyperaktuelle eller altfor spennende, det er tross alt et leksikon som stiller krav til distanse og balanse det er snakk om!

Det historiske verket Norsk biografisk leksikon byr med sine svart-hvitt-bilder på særlige utfordringer hva gjelder kontrast til tekst. Faksimile fra nbl.snl.no, foto fra NTB/Scanpix.

I tillegg skal bilder gi uttrykk for:

Variasjon

En annen utfordring har vært å sørge for at bildene har en viss variasjon i tema, fagområde, oppbygging og palett. Det letteste hadde vært å bare vise fram artikler fra geografi- eller naturseksjonene i leksikonet, men også andre eksperter må få slippe til med sitt stoff. Og selv om blått og grønt fungerer veldig bra sammen med forsidens øvrige design, sniker kjedsomheten seg fort inn om vi bare bruker denne paletten.

Ikke minst er det viktig å tenke på:

Rettigheter

Til sist må det også, nær sagt selvfølgelig, være mulig å sikre seg rettighetene til gjenbruk av bildet vi ønsker. Ofte kjøper vi foto fra store leverandører som NTB Scanpix og Getty Images, noe som er veldig kjekt. Men andre ganger må vi løpe etter fotografene (som typisk ikke er så opptatt av selvpromotering og tilgjengelighet), sende mail eller Facebook-beskjeder og forklare bruken, snakke om pris og behandle fakturaer. Men de beste og mest unike bildene er i nesten alle tilfeller tatt av profesjonelle fotografer og dermed rettighetsbelagte, så de er verdt både prisen og innsatsen.

Fordelen med høye krav

SNL har tatt et krevende designvalg når vi har gitt forsidene rundt en dynamisk logikk. Vi har ikke vært villige til å ofre søkeboksen og gjøre den mindre sentral eller mindre i størrelse, samtidig som vi har ønsket at de store bildene er med å fortelle en interessant historie. Kombinasjonen av disse tingene gjør at signalartikler med toppbilder og forsidene potensielt blir mer krevende og dyrere å vedlikeholde. Som om det ikke var vanskelig nok å produsere god tekst, ender vi i dermed opp i prosesser hvor vi kan bruke mye tid på å finne og skaffe til veie kvalitetsbilder på viktige steder i leksikonet.

De nylig lanserte temasidene i Store norske leksikon bruker bilder aktivt i både formidling og strukturering av informasjon. Faksimile fra snl.no/.tema/Mat_og_kosthold.

På grunn av kostnadene forbundet med dette, og kompetansen det krever, vil de fleste nettsider ha en visuell profil som ikke krever altfor mye vedlikehold. Typisk tenker man visuell kommunikasjon bare i utforming av nettsiden, når man gjør større oppdateringer etter noen måneder eller år eller har spesielle kampanjer.

Men det å stille høye krav til seg selv, og legge opp til en dynamisk nettside kan være viktig og riktig for mange kvalitetsaktører. For oss i SNL gjør det at vi blant annet har roterende forsidebilder at vi tvinges vi til å hele tiden ta aktivt stilling til hvem vi er på internett, og hva vi ønsker å si om oss selv. Det gjør produktet mer interessant for både de som jobber med verket og leserne. Dermed skal SNLs egenart i publiseringsform og visjon, og vårt fokus på faglighet og kunnskap, ikke bare komme til uttrykk i gode artikler og lesbar tekst, men også som et solid designhåndverk og interessant billedbruk.

Valgene vi har tatt er selvfølgelig ikke de riktige for alle nettsider. Men det å tørre å satse på kvalitet og dynamikk også i utforming er noe som gjør at et ellers solid produkt kan bli virkelig spennende. Gode bilder er med på å heve lista for innholdsprodusentene, i tillegg til å gi en bedre og rikere brukeropplevelse.

Et helt digitalt Norsk kunstnerleksikon

Vi har publisert Norsk kunstnerleksikon i digital utgave på Store norske leksikons nettsider. Det gir oss anledningen til både å feire og fortelle historien om den lange veien fram til nettet. Samtidig må det tenkes over verkets framtid, og hvordan det kan oppdateres og leve videre på internett.

av Marte Ericsson Ryste og Georg Kjøll

Forskjell på halvt og helt

Etter seks år i Store norske leksikon har vi lært noe som kanskje ikke høres ut som en dyp innsikt, men som likevel er viktig: det er forskjell på papir og nett. En bok, og kanskje særlig et oppslagsverk, er to forskjellige ting når det trykkes blant stive permer og når det er tilgjengelig digitalt.

Y-blokka i Regjeringskvartalet, tegnet av Erling Viksjø, er avbildet som en av seks rullerende forsidemotiv på den digitale utgaven av NKL.

Videre har vi lært noe som ikke snakkes like mye om: det er forskjell på halvdigitale og heldigitale utgivelser. En trykt bok kan skannes og gjøres søkbar ved hjelp av OCR-teknologi, men da er den fortsatt bare et (detaljert) bilde av en i prinsippet uforanderlig bok, altså halvdigital.

I en heldigital utgivelse er innholdet lagret i et format som gjør at teksten kan endres og oppdateres, og verket lever videre. Med disse ulike formene kommer både ulike muligheter for videreutvikling, og ulike forventninger.

Full pakke

Et heldigitalisert verk har sine helt klare fordeler. Feil kan rettes, og teksten kan fornyes uten at man trenger å sette i gang trykkepressen. En fullstendig digitalisering legger til rette for at verket kan vokse og bli bedre, selv etter utgivelsen.

Det er dette som har skjedd med Store norske leksikon (SNL), som åtte år etter at det ble publisert åpent og tilgjengelig for alle på nett, lever i aller beste velgående.Vi har samme håp for Norsk kunstnerleksikon, et fagspesifikt verk vi la ut på nett i 2015, og som innholdsmessig begynner å trekke på årene, men som har et stort, uoppfylt potensial.

En spire fra 1980-tallet

2015 markerte slutten på en over 20 år lang publiseringsprosess, med et heldigitalisert Norsk kunstnerleksikon (NKL) som resultat. Leksikonet ble utgitt i fire trykte bind på første halvdel av 1980-tallet, og var bare kort tid etter utgivelsen på vei mot en digital utgave. Noen framsynte ildsjeler skjønte at innholdet måtte klargjøres for publisering pr datamaskin om man ikke skulle sakke akterut. Ideen var at NKL skulle få et langt liv som et levende referanseverk om norske kunstnere.

Innen digitaliseringsmålet var nådd nesten to tiår senere, hadde en hel haug med dyktige personer i og rundt Universitetsforlaget, Nasjonalmuseet, tidligere ABM-utvikling, Kulturrådet og til sist (og i all beskjedenhet) Store norske leksikon, rukket å engasjere seg.

Maskiner først

Da SNL overtok prosjektet med publiseringen av NKL på nett var innholdet allerede gjort tilgjengelig i maskinlesbar form, som Linked Open Data.

Vi i SNL-redaksjonen fikk oppgaven i fanget i 2012, via Sidsel Helliesen, som da var seniorkurator på Nasjonalmuseet. Sidsel hadde vært involvert i bokutgivelsen som forfatter og redaksjonsmedlem, og var en av initiativtakerne til digitalisering. Nasjonalmuseet og deres samarbeidspartnere hadde lykkes i å overføre all dataen til et digitalt publiseringssystem, og til og med gjort det tilgjengelig i maskinlesbar form med den semantiske webteknologien Linked Open Data.

Problemet var at en tilsvarende åpen og tilgjengelig visning for mennesker ennå ikke fantes. Og selv om det å sørge for at dataene finnes i et format som lar maskiner lese og behandle dem er viktig, så er det ikke så dumt med en publikumsvisning og redigeringsmuligheter heller.

SNL tar prosjektet..

Delvis ruset på det som da var vår egen stigende kurve av interesse, lesere og aktive bidragsytere i Store norske leksikon, tok vi i SNL-redaksjonen på oss oppdraget. Vi ville gi NKL en visning tilpasset web, og dermed gjøre det til et ekte nettleksikon. Vi visste at dette ikke kom til å bli en smal sak, men vi mente at SNLs eksistensgrunnlag var som tilbyder av kunnskap på internett, og publiseringen av NKL var en del av vårt samfunnsoppdrag.

Dermed gikk vi i gang med å designe en visning av Kunstnerleksikonet. Vi bygget en infrastruktur som gjorde at artiklene fra NKL kunne tas inn på samme plattform som SNL, men med en egen palett og funksjonaliteter som bevarte verkets egenart.

..og det er mye jobb..

Beruselsen over vår egen fortreffelighet som digitaliseringseksperter slapp fort taket i møtet med de kompliserte dataene, små men brysomme variasjoner i lagringsformat, en lang rekke ulike metadatadefinisjoner og kravene de stilte til både lagring, visning og redigering. Vi hadde fått tildelt prosjektmidler fra Kulturrådet via Nasjonalmuseet men skjønte at vi også måtte spytte inn egne penger og arbeidstid for å komme i mål.

Tidvis føltes arbeidet som unødvendig tungt og vrient, noe det antakelig var, med tanke på at vi har en lang rekke med ting vi ville gjort annerledes om vi hadde fått sjansen til å gjøre det på nytt (det er bare å ringe hvis noen befinner seg i en liknende situasjon og vil ha tips!).

..som er verdt innsatsen!

Artikkelvisningen på NKL er tilpasset ulike formater, og innholdet lar seg redigere via leksikonets egetutviklede publiseringssystem.

Men det var verdt strevet. Norsk kunstnerleksikon er en unik dokumentasjon over norsk kunsthistorie helt tilbake til de ukjente stenmestrene og gullsmedene som bare er nevnt i runeinnskrifter og borgerbrev.

NKL inneholder et enormt omfang av systematiske opplysninger om våre mest kjente kunstnere, samt informasjon om kunstnere som knapt kan finnes andre steder. Verket har biografiske tekster skrevet av fagpersoner og imponerende oversikter over litteratur om og av kunstnerne. Og nå er det hele gratis, åpent og tilgjengelig ved hjelp av et enkelt søk på Google.

Norsk kunstnerleksikon har sin plass på internett – og det er verdt å satse videre på det.

En ny startstrek

Det begynner å bli et par år siden vi fikk på plass de siste detaljene og sa oss ferdig med importen og implementeringen av den heldigitale versjonen av NKL. Men selv om vi hadde champagnen på kjøl, uteble den store feiringen. Verket føltes nemlig ikke ferdig. Leksikonet har ny drakt og moderne (prisvinnende) design, og det nye redigeringssystemet har gitt oss muligheten til å rette opp i feil fra papirutgaven, men innholdet er likevel det samme.

For mange artikler går det imidlertid helt fint. De handler om avdøde personer og står seg like godt for lesere i dag. Men noen kunstnere ble omtalt tidlig i karrieren, eller mens de var på høyden av sitt kunstnerskap, og artiklene om dem har tålt aldringen dårlig.

Ved lansering så vi dermed at vi sto ved en ny startstrek – for teknologi er én ting, innhold er noe annet. Og vi ville at verket skulle fortsette å være relevant.

Et sted med forventningspress

Internett har vist seg å være et brysomt sted å befinne seg for den som har utdatert informasjon. Om et verks innpakning gir inntrykk av at det er moderne og levende, vil også leserne ende opp med å forvente å heve sine krav til innholdet. Det finnes ikke redaksjonelle ressurser verken i SNL eller hos NKLs eiere i Nasjonalmuseet pr i dag til å vedlikeholde og nyskrive tekstene, og oppdatere registrene over omtalte kunstnere som har hatt sine mest aktive perioder etter at leksikonet ble publisert.

NKL er også tilgjengelig i skannet, «halvdigital» versjon via den glimrende tjenesten bokhylla.no. Faksimile: Nasjonalbiblioteket.

Dermed har vi lært at det å digitalisere «døde» oppslagsverk ikke er problemfritt, fordi vi forventer at faktainnhold på nett skal kunne oppdateres og rettes. Likevel valgte vi å gjøre det. For noe annet vi har lært av arbeidet med Store norske leksikon er at det ikke alltid er best å gjøre alt ferdig før man viser ting fram. Nettpubliseringen gjør bra innhold tilgjengelig – og det kan være starten på neste prosjekt: å videreutvikle NKL.

Det er mange gode oppslagsverk som er utgitt på papir. I den gamle papirøkonomien ville mange av disse vært sikret flere liv gjennom nye periodevise utgivelser og kjøpevillighet blant trofaste fans. Nettet har i stor grad satt en stopper for denne publiseringsmåten. Nå kan verkene bli tilgjengelig som «halvdigitale» verk gjennom Nasjonalbibliotekets utmerkede tjenesten Bokhylla, der de gradvis kan bli historiske dokumenter selv.

Men at forutsetningene for publisering har endret seg betyr ikke at behovet (eller begjæret for) gode, spesialiserte oppslagsverk er borte. Vi må bare finne nye måter å publisere dem på.

Men blir det liv?

Å legge papirverk på nett er ikke en løsning på denne utfordringen, det er begynnelsen på en løsning. Nettpublisering i et rammeverk som muliggjør oppdatering av innhold er en forutsetning for arbeidet. Men innholdet krever like mye faglig og redaksjonelt bearbeidelse som det trengte på papir for å være bra. Nettpubliserte oppslagsverk trenger folk som passer på innholdet, og fagpersoner som skriver.

Så vi har avsluttet prosjektet med NKL, samtidig som vi så vidt har begynt. Håpet for framtiden blir at nye ildsjeler ser verdien av verket, og skaffer midlene og kommer opp med ideene for hvordan det kan få et forlenget liv.

Den kontinuerlige oppdateringen av og enorme bruksflaten til Store norske leksikon og Store medisinske leksikon har vist at det er mulig å få heldigitaliserte versjoner av gamle papirverk til å blomstre, så oppgaven er langt fra umulig.

Champagnen vi la på kjøl i 2015 har fortsatt ikke blitt sur, så nå som dette blogginnlegget er publisert henter vi den fram igjen og nyter fruktene av arbeidet så langt. Men deretter legger vi en ny flaske (med god holdbarhet!) klar, og tror på en anledning til å feire en ny og oppdatert versjon av dette fantastiske verket en gang i framtiden.

Og i mellomtiden skåler vi for alle som har bidratt på veien! Og kos dere med alle de gode artiklene, som både er lette å finne og gratis å lese.

En riktig så vakker liten gris: Historien om Store norske leksikons publiseringssystem

Hvor sprø må man være for å satse på et egenutviklet CMS?

Store norske leksikon er basert på et hjemmekodet publiseringssystem. Blant internettekspertene er det regnet som galskap, fordi det er dyrt, vanskelig å vedlikeholde og krever høy kompetanse i en organisasjon.

Å pynte på fasaden av et eksisterende system, heller enn pusse det opp på ordentlig, kalles gjerne å «sminke grisen». Foto: Avi, Flickr, CC-BY-SA-2.0

I 2010 var vi en ny redaksjon som overtok leksikonet. Oppgaven var å redde det. Den synlige jobben handlet om design og oppdatering av artikler. I kulissene var spørsmålet om koden skulle kastes, og leksikonet reddes ved at det ble flyttet over i et profesjonelt publiseringssystem.

Men tida var knapp, og leksikonet måtte få mange nye lesere fort. Planen ble å satse på nødløsninger og lapping på koden. I dag er vi stolte over å utvikle vårt eget spesialiserte publiseringssystem.

Alle trenger CMS

Alle som publiserer innhold på nett må forholde seg til et publiseringssystem, eller det som med bransjelingo blir kalt et CMS, content management system. Det finnes et utall store CMS-leverandører som dekker nær sagt alle typer behov der ute. For de fleste som skal lage en hjemmeside er utvalget overveldende, og tilbydere som WordPress, Squarespace, Joomla, Jimdo, Weebly, Concrete5, Drupal, Episerver og Mediawiki gir deg det du trenger for å få innholdet ditt på nett.

Alle er laget for å dekke litt ulike behov, og sjansen er god for at ihvertfall ett av dem gjør jobben du er ute etter, om du så skal blogge om sko, selge sokker, systematisere strategier i Warcraft eller lage en turistguide til Bømlo.

Ikke bygg ditt eget!

Men noen behov er mer spesifikke enn andre, og har du kommet på et genialt nettkonsept som verden fortsatt har til gode å se gjennomført, eller ønsker å publisere innhold på en måte som ingen andre har tenkt på, er du kanskje avhengig av funksjonaliteter og strukturer som ikke finnes som en ferdiglagd pakke fra før. Isåfall må du kanskje bygge ditt eget CMS.

Internett advarer deg imidlertid om at dette må du ikke finne på. Dette gjør de i store bokstaver og ved å bruke ord som ‘galskap’, ‘uaktuelt’, ‘ulønnsomt’, ‘skjødesløst’, ‘naivt’ og ‘uetisk’. Om det finnes mange CMS-er der ute fra før, finnes det enda flere måter å fortelle deg at verden ikke har behov for at du bygger et nytt et: Internett trenger ikke flere CMS-er, hva du nå enn har tenkt å publisere. Internett har ikke godt av det, og din mentale helse og din økonomi vil være de største taperne av alle, om du skulle bestemme deg for at du absolutt vil ha noe eget.

Å sminke grisen

Vi i Store norske leksikon bruker et egenutviklet CMS. Kunnskapsforlaget, eierne og utgiverne av Det Siste Papirleksikonet og Den Første Nettversjonen av Store norske leksikon, skrev all koden som lå bak nettsiden selv den gangen de i 2009 slapp den åpne digitale versjonen av leksikonet. Da nye eiere overtok i 2011 bygde vi videre på den eksisterende koden, og lanserte i 2012 en ny design og front på snl.no, mens en stor del av det opprinnelige maskineriet bak var bevart.

Dette ble kalt å sminke grisen. Kunnskapsforlaget hadde begrenset med tid og ressurser da de lanserte nettsiden i 2009, og enda mindre muligheter til å vedlikeholde den ordentlig etterpå. Koden vi overtok i 2011 bar preg av dette. Derav dette med gris. Vi skulle hovedsaklig rette på det leserne så og jobbe med front-end. Derav dette med sminke.

Plastikk og kakedeig

Rundt lansering av nye nettsider på snl.no føltes det som å fikse et falleferdig fly i fart. Faksimile fra filmen «Plastics Inventor», av Disney Studios (1944).

Da vi lanserte nye nettsider i 2012 var det uten fungerende kjernefunksjonaliteter for skriving og redigering, nettsiden var kronisk ustabil, vi hadde måttet skrote bildeopplasteren vår og vi led av stor teknisk gjeld. Vi hadde ikke hatt mulighet eller tid til å prioritere vedlikehold av det underliggende systemet etter at vi overtok, og vi ble nødt til å betale prisen. Hver eneste e-post vi sendte ut til leksikonets fagansvarlige inneholdt en overvekt av ‘unnskyld’ og ‘det blir bedre snart’.

Når Ida Jackson har snakket om relanseringen av SNL og CMS-et vårt i offentlige sammenhenger, har hun pleid å omtale det som et fly av plastikk og kakedeig, i en metafor lånt fra Donald Duck. For Ida, som hadde ansvar for utviklingen fram til lansering, og for alle oss som var om bord i flyet, opplevdes det som om glasuren og konditorlimet konstant ga etter mens flyet var i full fart, og kun kreative nødløsninger og brannslukking gjorde at vi ikke alle sammen krasjet og brant i tiden fram til og etter lansering.

Å lure politikere

Nå i 2015, fire år etter at vi overtok, steller vi fortsatt med den samme grisen. Vi har dermed gått på tvers av alle anbefalinger fra alle kunnskapsrike internettentreprenører og gjort noe sprøtt og uansvarlig og skjødesløst og fjollete.

Ingen av oss som var med på lanseringen av nye nettsider i 2012 hadde tenkt at vi skulle sitte i 2015 og være fornøyd og litt imponert over triksene klovdyret vårt nå kan. Grunnen til at vi bestemte oss for å putte kjole og mascara på grisen, og ikke bytte den ut med en hest, tiger eller antilope, var nemlig at også vi hadde ekstremt tidspress og begrensede ressurser.

Leksikonets nye eiere hadde bevilget prosjektmidler i tre år, og det var den tiden vi hadde på å bevise at snl.no hadde livets rett. Planen var derfor å beholde grisen og la den forføre politikere og pengefolk med sine dyre klær, for så å smugle den ut bakdøra og erstatte den med noe som hadde et penere indre, så snart leksikonets framtid var sikret.

En unik gris

Men greia er: vi har blitt riktig så glad i grisen vår, og vi har skjønt at den kan noe som resten av Internett fortsatt har til gode å få til like bra. Selv om ting så rotete ut da vi overtok nettsiden, hadde Kunnskapsforlaget, ved Petter Henriksen, hans redaksjon og hans utviklere, gjort noe svært riktig og smart da de gjorde grunnarbeidet og startet å bygge et CMS fra bunnen av.

Og etter at det hadde blitt litt verre, ble det faktisk bedre. Alt vi hadde av tidsplaner og estimater sprakk, men med systematisk og nitidig jobbing fikk vi litt etter litt de gamle funksjonalitetene tilbake i fin form, pluss noen nye. Etter et par år fikk vi til og med et flunkende nytt system for bildeopplastning og –visning. Selv om det var dyrt og vondt fikk vi etterhvert også oppgradert de underliggende komponentene, tettet sikkerhetshull og forbedret oppetid.

I mellomtiden hadde vi også rukket å vurdere hva som fantes av alternativer til grisen vår der ute. Og selv om utvalget var stort, og selgerne var flinke til å prate, viste det seg at Store norske leksikon på nett hadde behov som ikke så lett lot seg dekke av flunkende nye, skinnende, eksternt utviklede CMS-er.

Et system for samskriving

SNLs publiseringssystem lar oss organisere en stor mengde med tekster i et hierarkisk system. Skjermutsnitt fra administrasjonssystemet bak snl.no.

Det å drive et fagredigert leksikon er en veldig spesifikk, men samtidig enkel ting: Det er å få flinke folk til å skrive tilgjengelige tekster om ting de har greie på, rett på nett. Selv om grisen vi overtok trengte både sminke, nye klær og en grundig overhaling før dens indre skjønnhet kom for en dag, så viste den seg å være det mest egnede dyret for å gjøre jobben til sist, tross alt.

CMS-et vi overtok var ikke tilstrekkelig for å lage et fullgodt, fagredigert leksikon. Men det inneholdt det strengt nødvendige, og la klare føringer for i hvilken retning vi kunne utvikle det videre. Alle nyvinninger som har kommet i ettertid har dermed bygget på det konseptuelle fundamentet vi arvet. Dette har gitt oss muligheten til å utvikle det grunnleggende konseptet om et hierarkisk organisert samskrivingsprosjekt innenfor vide, men samtidig klart definerte rammer.

Det er fortsatt store brikker som må på plass før vi kan si at vi leverer et 100 % tilstrekkelig verktøy for leksikonskriving. Vi mangler blant annet et referansesystem, infrastrukturen for simultanskriving og versjonssammenlikning er langt fra perfekt, og gode metoder for å integrere rikt medieinnhold er under arbeid. Vi jobber dessuten med svært små budsjetter og begrensede interne ressurser, sammenliknet med alle andre store, norske nettprosjekter.

Men siden systemet vårt er utviklet etter gode, grunnleggende prinsipper og med ett hovedmål i tankene, er det smalt og smart, og uten masse unødvendige funksjonaliteter. Dermed er ikke vedlikeholdsbehovet så omfattende som i andre spesialbygde CMS-er, og ikke nødvendigvis dyrere enn de andre alternativene som finnes. Enkelhet betaler seg dessuten i mindre tid brukt på brukerstøtte, og det er færre ting som kan gå galt.

Ulike rettigheter

Noen CMS’er har bakt inn funksjoner for hundrevis av ulike behov i én pakke. Men et verktøy som er enkelt og spisset er lettere å vedlikeholde og fører til færre feil på brukersiden. Foto: Amazon.com, Wenger Giant Swiss Army Knife

Så, for de spesielt nysgjerrige: Hva er spesielt med vårt CMS?

  1. Vi har mange brukertyper – med ulike rettigheter for ulike deler av innholdet: Leksikonet vårt er «fagredigert». Dette innebærer at alle kan bidra med tekst og bilder, men ikke uten at det på et eller annet nivå godkjennes av noen med en priviligert rolle i systemet: en redaktør eller fagansvarlig. Under artikkelbasen ligger det en hierarkisk trestruktur, og hver enkelt artikkel kan få sin plass i denne strukturen. Når en artikkel har fått sin plass, kan hierarkiet brukes til å bestemme hvem som har ansvar for akkurat denne artikkelen.

På grunn av denne strukturen kan redaksjonen bestemme at en psykolog kan ha ansvaret for psykologi, en fykolog kan ha ansvaret for alger, og en mykolog ha ansvaret for sopp. Disse ekspertene kan skrive og oppdatere artiklene de selv har ansvaret for, men også evaluere og publisere tekster fra andre eksperter, få innspill fra brukere, korrekturlesere og redaktører.

  1. Åpenhet: Hver artikkel har kun én faganvarlig, så om man har ansvaret for en gitt oppføring er dette ansvaret eksklusivt. Men man betaler for eksklusiviteten med åpenhet, siden alle sider av publiseringsprosessen er gjennomsiktig og synlig. Slik kan alle leksikonets lesere kikke de fagansvarlige i kortene, og rope ut hvis de oppdager feil, slepphendtheter eller urent spill. Redaktørene kan overstyre en fagansvarlig hvis retningslinjer og tilbakemeldinger ikke blir fulgt opp.
Etter at vi hadde jobbet med verktøyet en stund, skjønte vi at CMS-et vårt kunne gjøre ting som ikke var alle griser forunt. Foto: Emiliano, Flickr. CC-BY-NC-SA-2.0

Konseptet bak publiseringssystemet er såre enkelt, men det er både gjennomtenkt og smart gjennomført. Selv om en rekke ulike brukere finnes i systemet (redaktører, fagansvarlige, fagmedarbeidere, feiljegere, lesere), består det av kun to tilgangstyper: redaktør og bruker. En fagansvarlig er redaktør for en eller flere noder i et hierarki, for alle andre noder er hun en bruker. Redaktører er redaktører for alt, brukere er brukere uansett hvor de er i leksikonet, mens alle alle andre er brukere med ulike merkelapper og signalementer som kommuniserer deres rolle og oppgaver i systemet.

Gjenbruk for andre

Selv om publiseringssystemet vårt er laget med et spesielt verk i tankene, skal det kunne gjenbrukes for andre. Behovet for å drive samskriving på samme sted men i kraft av ulike roller, slik som redaktør, som sjef for et fag/en del av nettsiden eller vanlig bruker, er ikke unikt for leksikonet. Vi vil derfor etterhvert tilby CMS-et vårt til andre som driver med innhold på nett. Vi bygger på det som en serie moduler, og vil, med tid og stunder, at systemet skal få et liv også utenfor leksikonet.

Godt innhold blir til på mange måter og det burde finnes verktøy som legger til rette for alle mulige ulike arbeidsformer. Om vi kan bidra til at nye, intuitive og gode publiseringssystemer blir tilgjengelige for flere, kan det bidra til å oppnå målet vi hadde da vi startet i leksikonet for fire år siden: å gjøre internett til et bedre sted å være, både for folk som har noe å formidle og for leserne deres.

Store medisinske leksikon får nytt liv

Store norske leksikon er ikke bare ett verk. SNL-domenet omfatter, i tillegg til Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon, Norsk kunstnerleksikon (følg med, følg med!) og Store medisinske leksikon. Hver av disse verkene har egne identiteter, og presenterer ulike utfordringer til hvordan de skal jobbes med og vises fram.

Store medisinske leksikon har blant annet fått en egen grafisk profil og forside.

SMLs identitet

Store medisinske leksikon ble utgitt i fem bind i 2006-2007 og inneholdt nær 14000 artikler skrevet av noen av Norges beste fagfolk. Leksikonet hadde medisinere og studenter som hovedmålgruppe, men var skrevet slik at innholdet kan leses og forstås av pasienter og legfolk.

Leksikonet var et viktig verk i bokform og en sterk merkevare. Men slik det var lagt ut på nett, hadde det i liten grad beholdt en egen identitet. For leserne var det ikke godt å oppdage at det dreide seg om en egen utgivelse.

Vi har derfor, med hjelp av våre flinke utviklere og designere, gitt SML sitt eget domene (sml.snl.no), en egen fargepalett og grafisk utforming.

Det var langt fra klart at Store medisinske leksikon var et eget verk med en egen identitet på de gamle nettsidene våre.

Vi har også laget en ny fagstruktur og en egen forside, og integrert SML-artiklene med medisinstoffet som fantes på Store norske leksikon. Vi ønsker at Store medisinske skal leve som eget verk, og vil nå gå igang med å bygge på arven fra det solide papirleksikonet vi overtok.

Behovet for oppdatert, faglig og troverdig informasjon om helse, sykdommer, symptomer og behandlingsformer på nett er enormt og uuttømmelig. Store medisinske leksikon skal bidra til at folk som spør Google om hva som er mulige årsaker til brystsmerter, symptomer på diabetes eller om periodontitt virkelig er så farlig som tabloidavisene sier, skal finne gode, faglig funderte svar.

Slik skjer oppdateringen av SML

Sammenslåingen av SNLs medisinstoff (som inneholdt over 6000 artikler) med SMLs artikkelbase gjør at det i en periode vil finnes dubletter, artikler med like titler om samme tema, innenfor hvert fagområde. På sikt ønsker vi at hvert artikkeltema kun har én artikkel i basen på sml.snl.no, men prosessen med å velge ut hva den bør inneholde, og hvilke deler av hvilke artikler som bør beholdes, vil skje i en kontinuerlig prosess.

En vurdering av hva slags stoff en god leksikonoppføring på medisin bør inneholde fordrer en lang rekke med ulike fagkunnskaper. Derfor ønsker vi at leksikonets fagansvarlige styrer sammenslåingen på sine respektive fagområder. I hvert tilfelle kreves en analyse av de ulike oppføringene, noe som bør gjøres samtidig som artiklene oppdateres.

Integreringen mellom SNL og SML har ikke alltid fungert helt sømløst…

Det har skjedd mye på alle deler av medisinfronten siden papirleksikonet ble utgitt, og behovet for innsats fra flinke fagansvarlige og brukere med fagkompetanse er stort. Det å løfte fram Store medisinske leksikons egenart, og gjøre det som krevdes teknisk og designmessig for at det ble en egen nettutgave med en egen identitet, er bare starten i en ny fase av utviklingen av leksikonet.

Nå ønsker vi at den redaksjonelle modellen for nettpublisering som Store norske leksikon har vist at er produktiv, skal sørge for at et solid fagleksikon som Store medisinske kan leve på nett.

Flunkende ny bildevisning

Fredag 26. april rullet vi ut en ny versjon av bildevisningen på snl.no. Det har vært en lang prosess, etter at vi ble nødt til å skrote det gamle systemet for bildelagring og –visning i forbindelse med lansering av nye nettsider i fjor. Men det foreløpige sluttresultatet er veldig mye penere og mer funksjonelt enn hva vi noensinne har hatt, og et skikkelig løft for leksikonet.

Hva er nytt?

Først og fremst gir det nye systemet støtte for å vise bilder i større format på selve artikkelsiden. Mens det i gamle dager lå små klikkepunkter (thumbnails) ved siden av artikkelteksten, vil nå bilder i god nok oppløsning spise seg inn i artikkelteksten, og gjøre sidene mer dynamiske.

Artikkelen om designeren Aud Gloppen, skrevet og bearbeidet av fagansvarlig Katrine Kalleklev, er blitt skikkelig fin med ny visning (faksimile fra snl.no).
Artikkelen om designeren Aud Gloppen, skrevet og bearbeidet av fagansvarlig Katrine Kalleklev, er blitt skikkelig fin med ny bildevisning (faksimile fra snl.no).

Er bildene store nok (definert som over 540 piksler for landskapsbilder, og over 375 piksler for portrettbilder) har vi også fått en såkalt «in-line» bildeforstørringsfunksjon. Dette innebærer at ved å klikke på enkelte bilder, vil man kunne få opp en forstørret visning som flytter på teksten og legger seg midt i skjermen.

For et par flotte eksempler på hvordan dette funker anbefales spesielt artikkelen Aud Gloppen og oppføringen om planeten Venus.

Hvis en artikkel har mange bilder gjør en ny og kul funksjon at disse legger seg i et «bildegalleri» under artikkelteksten, eller en gitt mellomoverskrift. Hvis man klikker på disse kommer bildene opp i en separat visning i fullt format.

Leser du en artikkel med mange bilder på mobil, vil galleriet legge seg i en «karusell», hvor du kan dra fingeren over skjermen for å navigere mellom de ulike illustrasjonene.

Sjekk ut artiklene om Naturgeografi i Albania og Dolomittene for å se noen fine eksempler!

Har en artikkel mange nok bilder, legger de seg inn i et eget bildegalleri (faksimile fra snl.no).

Bildeplassering

Alle opplastede bilder legger seg i en egen «mediakolonne» i det nye systemet. For å velge i hvilken rekkefølge de legger seg har vi hittil kunnet klikke og dra bildene for å velge hvor de plasseres seg i forhold til hverandre. Men for å få bedre kontroll over hvor bildene plasseres i forhold til teksten i en lengre artikkel, er det nå mulig å knytte bilder til spesifikke mellomoverskrifter.

Når du nå laster opp et nytt bilde, må du spesifisere om det skal legges øverst i artikkelen, eller om det skal plasseres til et gitt underavsnitt. Legger du tre eller flere bilder til samme mellomoverskrift, vil de plassere seg i et galleri nederst i avsnittet.

I tillegg til bildefunksjonalitetene har vi, etter Netlifes anbefalinger, samlet de fleste inngangene til artikkelredigering i en egen meny på venstre hånd, som blir synlige for innloggede fagansvarlige.

I en overgangsfase…

Som med alle større tekniske endringer på en plattform – særlig en som har så massive mengder innhold som snl.no – er det en del barnesykdommer og småfeil som dukker opp. Noe tekst har lagt seg med pussig formatering, noen avsnitt har skjult seg i visning fordi artikkelen inneholder to identiske mellomoverskrifter, mens redigeringsmenyen gjør at plasseringen av bilder blir feil for innloggede brukere. Dette er problemer vi løser litt etter litt, men alle mistanker om feil er det fint om dere rapportere i kommentarfeltet her, eller i e-post til meg eller Erik.

Vi har også til gode å få på plass en funksjonalitet slik at alle brukere kan foreslå bilder overalt, og et nytt, trinnvis bildeopplastningssystem som er ferdig tegnet og prototypet. Dette er ting vi jobber videre med, og vil komme på plass mellom flere større utviklingsprosjekter som skal styres i land på snl.no i løpet av våren/sommeren.

I tillegg er det mange bilder som ikke viser seg optimalt på siden fordi de er i liten oppløsning, eller har hvit bakgrunn, eller ligger usorterte. Mye av dette kan man, ved hjelp av enkle grep, bedre radikalt.

…og slik så det ut på de gamle nettsidene. Faksimile fra artikkelen Norge på snl.no, 19.12.2010, lastet ned via Internet Archive.

Har du, som fagansvarlig, lange artikler i din portefølje, kan du ved å trykke på redigeringsknappen under et gitt bilde, velge hvor det bør stå i artikkelen, om det ligger knyttet til en mellomoverskrift eller hører hjemme i en gallerivisning.

Ligger noe med for liten oppløsning og du har muligheten til å få tak i en større versjon av samme bilde, kan du laste opp dette på nytt og se forbedring. Ved hjelp av enkle, gratis bildebehandlingsprogrammer kan du gjøre bakgrunner gjennomsiktige, beskjære og formatere bilder slik at de kan tilpasses teksten og gjøre artiklene enda penere.

Vi er veldig spent på å høre deres tilbakemeldinger og hva dere tenker om systemet. Vi vil etter hvert legge ut tekniske instrukser, guider til bilderedigering, med mer, og gleder oss over at snl.no har tatt et nytt, stort skritt mot en bedre totalopplevelse for brukere og skribenter.

Hva er en god fagansvarlig?

Ikke all kunnskap er leksikonrelevant. Selv om du er så dyktig til å hekle at du kan lage en teddybjørn, er det ikke gitt at du blir en god fagansvarlig. Bilde av chiescrochet, CC BY-NC 2.0, hentet fra Flickr.

Det aller meste av det nyskrevne innholdet på snl.no er produsert av leksikonets fagansvarlige, og ordningen med inndelinger i fagområder er hjørnesteinen i Store norske leksikons publiseringsmodell. Som fagansvarlig forplikter man seg til å utvikle et fagområde, som typisk skal være på mellom 5 og 500 artikler, samt at man står med redaksjonelt ansvar for artiklene det omfatter. Men hvem kan bli fagansvarlig i leksikonet og hva kreves for at man skal være en god fagansvarlig?

Relevant kunnskap

Et minstekrav for å bli fagansvarlig er at man har relevant fagkunnskap for emnet man blir tildelt. Høyere utdanning innenfor det aktuelle faget er gjerne det som skal til, men ofte trengs også erfaring fra forskning eller arbeidsliv. Det varierer fra emne til emne hvor høyt kravet til utdanning og erfaring ligger. For å kunne være fagansvarlig for hjerte- og karsykdommer må man ha mer enn bare en grunnutdannelse i medisin, mens for fagområdene elektronisk musikk eller baseball er ikke bøttevis med studiepoeng noen nødvendig forutsetning.

For enkelte av de større, mer «akademiske» fagene, som fysikk, biologi eller teoretisk filosofi er doktorgrad/forskererfaring gjerne en forutsetning, mens hovedfag/master med et spesialisert fagfelt kan kvalifisere til fagansvar på for eksempel et lands litteratur eller historie. På andre fagfelt igjen, for eksempel innenfor transport, eller på industrifag, kan sterk personlig interesse og/eller lang yrkeserfaring være det som kvalifiserer.

Fagkunnskapen man har må også være av en type som er klart definert, avgrenset og leksikonrelevant. Er du rasende dyktig til å hekle eller bake boller, er dette noe som har størst verdi som praktisk kunnskap, heller enn noe som er nyttig som leksikonstoff. Er interessefeltet ditt for smalt (nederlandske landskapsmalere fra 1750-1790) eller for vagt (geografi generelt, eller: forholdet mellom mennesker og dyr i vestlig siviliasjon) vil det nok heller ikke stemme overens med et av leksikonets fagområder.

Formidlingsglad og selvstendig

En god fagansvarlig må være flink til å skrive og opptatt av å produsere tilgjengelig og engasjerende tekst for ulike typer lesere. Som fagansvarlig publiserer du rett på nett, og selv om det blir lest korrektur på stoff ettersom det går ut, er det ingen lang og møysommelig redaksjonell prosess før du når ditt publikum. Du må derfor være nøye på detaljer i form og faktainnhold, og sørge for at du kan følge leksikonets stilguide.

En god skribent kjennetegnes også på at hun kjenner sitt publikum. For leksikonet utgjøres dette av mange ulike samfunnsgrupper, og en stor andel av lesermassen består av skoleelever.  En fagansvarlig kan dermed ikke være så inneforstått faglig at innholdet aldri når fram.

Av denne grunn må en fagansvarlig også være formidlingsglad og se verdien og nytten av samtalen med brukere og andre fagansvarlige. Alle artiklene en fagansvarlig har ansvar for inneholder et åpent kommentarfelt, og alle leksikonets lesere kan foreslå endringer og nye artikler. Ofte er brukeres kommentarer den korteste veien og beste veien til en bedre artikkel (se for eksempel kommentarene under artikkelen speedskiing), og fagansvar på snl.no fordrer å se brukermedvirkning som en ressurs.

yrkesveiledning
Å være fagansvarlig innebærer at man aktivt må forholde seg til leksikonets eksisterende oppføringer, og dermed en historie som strekker seg mange tiår tilbake i tid. Her et utdrag fra Aschehoughs konversationsleksikon, andre utgave, supplementsbind fra 1932. Faksimile fra Project Runeberg, fri lisens.

Fordi en fagansvarlig selv har makt og mulighet til å publisere rett på snl.no fordrer rollen også selvstendighet. Leksikonets lille redaksjon kan ikke alt som er å vite om alle de 3000+ fagområdene, og det er den fagansvarlige som selv må finne ut av hva slags stoff som er viktig og riktig og få på plass, og hva som er beste formen på dette innholdet. Vi hjelper selvsagt til, gir råd og bidrar med analyser, lesertall og så videre, men det er opp til den fagansvarlige og få stoffet ut på nett. SNLs redaktører har heller ikke kapasitet til å mase og sette og følge opp deadlines til alle de hundrevis av fagansvarlige, så fagansvaret fordrer en velutviklet evne til å motivere og strukturere seg selv.

Respekt for historien

En god fagansvarlig er en person med en viss sjangerforståelse. Å skrive for leksikon setter noen grunnleggende krav til skrivestil, og folk som søker seg til snl.no gjør det fordi de forventer en spesifikk type innhold og form. Dette må de fagansvarlige kunne levere. Å ha en god sjangerforståelse innebærer også at man som fagansvarlig kan forholde seg til leksikonets eksisterende innhold og rike historie.

Som journalist i en avis- eller tidsskriftsredaksjon kan man kanskje skrive kommentarartikler om noe man er opptatt av uten å tenke for mye på hva som har blitt skrevet om temaet før. Aviser blir typisk gjerne lest ett eksemplar av gangen, og få husker hva som ble sagt i samme medium ett, to eller 10 år tidligere. Men leksikonet har en lang hukommelse, og lar oss spore utvikling i tanker og kunnskapsnivå tiår tilbake. En fagansvarlig som ønsker å formilde sin kunnskap må derfor sette seg inn i hva som finnes av relevant stoff på snl.no fra før.

Heller enn å starte med blanke ark må hun forsøke å bygge på og jobbe med det som finnes fra før. Er et gitt oppslag så utdatert at det må skrives på nytt ønsker vi likevel at denne redigeringen skjer i samme artikkel, slik at den gamle teksten kan bevares som en del av artikkelens historikk. Dette gir spennende og viktig informasjon om kunnskapens utvikling, og fungerer som en loggbok over hvordan fagansvarlige og forfattere stadig gjør leksikonet bedre.

Redigering og opplastning av bilder

En av de største, mest gapende hullene i den nye versjonen av snl.no har vært mangelen på funksjonalitet for å legge til nye bilder i artiklene. Etter mange måneders venting implementerer vi nå første steg av et nytt system for bildeopplastning og -redigering.

Det første, lille skrittet

Ved å bruke funksjonen «sorter bilder» kan du klikke og dra bilder for å endre deres plassering i artikkelen. Skjermdump fra artikkelen «Canada» på snl.no.

Mens mange av funksjonalitetene på de gamle nettsidene våre har blitt pusset på og videreført i ny drakt etter omlegging til nytt grensesnitt, har andre ting måttet skrotes og lages på nytt. Systemet for behandling av bilder var et av disse, og som en konsekvens har bidragsytere og redaksjonen måttet leve og jobbe med kun tekst siden lanseringen i vår. Men et godt nettleksikon er et leksikon med muligheter for mange ulike typer media, og noen artikler er rett og slett ikke fullgode uten bilder, illustrasjoner, kart og grafer.

Vi presenterer nå det første, lille skrittet på vei mot et nytt, multimedialt nettleksikon, og gir fagansvarlige fra i dag muligheten til å laste opp og redigere bilder på artikler på sine egne fagområder. Er du fagansvarlig vil du kunne gå inn på hvilken som helst av «dine» artikler, velge «last opp nytt bilde», eller gjøre endringer i tekst og rekkefølge på bildene i oppføringer som allerede er illustrerte («rediger bilde» – «sorter bilder»). Vi vil implementere forbedringer og brette ut nye funksjonaliteter stegvis, litt etter litt fra nå og inn i det nye året. På sikt skal alle brukere ha muligheten til å foreslå bilder og annen multimedia på alle artikler, og bildene vil få en penere og klarere visning i tråd med den nye designen.

Steg 2 + 3

Nå som det helt, helt teknisk grunnleggende er på plass vil neste skritt bestå i å forbedre visningen av bilder. Som mange lesere og bidragsytere har etterlyst, vil vi legge til rette for at det går an å laste opp større bilder enn den gamle maksstørrelsen på 580 piksler. I artikkelvisningen vil portrettbilder, som før hadde en maksbegrensning på 180 piksler, kunne ses på opptil 375 piksler. Landskapsbilder vil kunne være på opp til 570 piksler i vanlig artikkelvisning. I tillegg legger vi opp til at alle bilder som har stor nok originalstørrelse kan gis en full visning i flyt med teksten (slik som Ståle Solbakken gjør hvis du klikker på ham i denne artikkelen på nrk.no).

En ny visning vil legge opp til at bilder i landskapsformat kan vises med opp til 570 pikslers bredde, og fortsatt ligge i flyt med teksten (faksimile fra Netlifes tegninger).

Deretter vil selve systemet for opplastning forbedres. Dette skal fungere som en stegvis prosess hvor bildets plassering mot teksten, bildetekst og opphavsperson må spesifiseres. Vi ønsker å gjøre det så lett som mulig å velge riktig lisens på et gitt bilde, og minimere risikoen for at riktig opphavsperson ikke blir kreditert for sitt åndsverk på riktig måte.

Alle brukere skal etterhvert kunne laste opp bilder overalt, i henhold til samme prinsipp som tekstredigering fungerer etter på snl.no per i dag. Er du fagansvarlig for en artikkel hvor noen foreslår en illustrasjon, skal denne evalueres av deg, og bildet skal kvalitetssikres slik som annet innhold i artikkelen. Men på samme måte som med tekst, er målet at veien skal være kort for folk som har gode bidrag og kan forbedre leksikonets oppføringer ved å bidra med bilder.

Framtiden

En av grunnene til at det har tatt lang tid å komme dithen at det går an å laste opp bilder i leksikonet igjen, har vært at vi har villet gjøre prosessen med utvikling av nye verktøy grundig og systematisk. Vi har også ønsket å tenke bilder i sammenheng med hvordan nettsidene fungerer forøvrig, og annen type media vi ønsker at skal være en del av leksikonets innhold.

Det vil bli rom for å legge inn panoramabilder i «hodet» på enkelte artikler. Grafiske framstillinger av tabeller er også en del av konseptet designerne og utviklerne jobber med (faksimile fra Netlifes tegninger).

Våre fabelaktige designere i Netlife Research har presentert et skikkelig gjennomarbeidet konsept for hvordan bilder fungerer i samspill med andre visuelle uttrykk som kart, grafer og tidslinjer. I tillegg til å tegne den grunnleggende visningen har de også laget maler for hvordan gode panoramabilder kan gjøres til en integrert del av artikkelen, og hvordan visuelle elementer som kart og infografikk kan presenteres på en måte som gjør at godt utformede artikler kan framstå som mer av en helhet enn tilfellet har vært hos oss før.

Tanken her er å gi fagansvarlige letthåndterlige verktøy til å tilpasse visning av kart på stedsoppføringer, og gi dem et tabellverktøy som presenterer muligheter til å visualisere data på en tiltalende og pedagogisk måte.

Dette er målet vi vil jobbe mot i tiden framover, og selv om vi er nødt til å gjøre mye av utviklingsjobben parallelt med andre funksjonaliteter som ennå ikke er kommet på plass i det nye leksikonet, har vi tro på at sluttproduktet vil være vært ventetiden og tålmodigheten alle har måttet utvise.

Store norske leksikon og «før vår tidsregning»

Tidligere i uka forandret Store norske leksikon visningen av datoformatet i artiklenes faktabokser. Dette resulterte blant annet i at der det før sto et minustegn, som foran Ciceros fødselsår (-106), er 106 fvt. den nye anvisningen. Innførselen av fvt. (før vår tidsregning) og evt. (etter vår tidsregning) har ført til en aktiv og konstruktiv debatt på Facebook og Twitter, og til dette oppslaget i Aftenposten.

Diskusjonen om «fvt» ble bragt på banen av de fagfolkene som skriver om eldre historie og ikke-kristne religioner. Tradisjonelt har f.Kr og e.Kr blitt brukt i leksikonet, men de spurte om det var greit å skrive «før vår tidsregning», siden dette var vanlig i faglige sammenhenger. Vi sa «ja», og problemstillingen aktualiserte seg igjen på grunn av tekniske endringer.

Dette er grunnene:

Before common era er mye brukt på engelsk og er blant annet standarden på engelsk Wikipedia. Betegnelsen ble brukt synonymt med Before Christ (BC) også i den gamle Encyclopædia Britannica i 1797. En periode etter var BC det mest brukte, men nå ser pendelen ut til å svinge den andre veien igjen. Flere fagmiljøer som jobber med historie har lenge brukt before common era, og oppslagsverk som World Almanac har også begynt å gjøre det samme.

Hos oss har fagansvarlige pekt på at det er rart å henvise til Kristus når man skriver om ikke-kristne religiøse størrelser som Osiris og Buddah. Dessuten mente mange at  «vår tidsregning» er en bedre beskrivelse av hva tidsregningen vår faktisk er: Det som er standard i operativsystemet ditt, klokken din og kalenderen i også de ikke-kristne landene du kanskje ønsker å reise til.

Å gi fagfolk rom i teksten

Å bytte ut datoforkortelsen er delvis et resultat av en prosess i leksikonet der fagfolk får sette større preg på egne fagområder. I papirutgaven var det slik at boken der Genesis og Salomos høysang står, skulle hete Det gamle testamentet enten du skrev en artikkel om katolisismen eller jødedommen. Nå har vi en løsning der det står Det gamle testamentet i artikkelen om kristendommen, mens fagansvarlig for jødedommen får bruke den korrekte betegnelsen fra et jødisk perspektiv: Torahen. Dette synes vi er en god og faglig fundert løsning.

En liten avklaring:

En del av de vi har diskutert med i sosiale medier og i Aftenpostens kommentarfelt, ser ut til å misforstå hva vi faktisk har gjort. 

  1. Vi har ikke fjernet e.Kr/f.Kr fra artiklenes brødtekst der det står idag.
  2. Vi har ikke forbudt noen å skrive f.Kr/e.Kr der de synes det er faglig relevant å gjøre det, for eksempel i våre over 4000 artikler på kristendom.
  3. Folk har skrevet «fvt.» i leksikonartiklene sine i snart to år. Ingen har reagert på det før nå.

Den redaksjonelle avgjørelsen er å innføre fvt og evt i faktabokser i biografier om personer som levde fram til 100 år evt. Vi har ikke lagt en føring eller tatt en generell avgjørelse på hvordan tidsbetegnelser skal se ut i brødteksten i alle våre 200 000 artikler.

Leksikon og politisk press

I siste dagers debatt har vi fått høre at vi er antikristne, kuppet av radikalere, presset av muslimene og at vi har gått fra vettet.

Men å drive et leksikon er ikke å ta hensyn til alles politiske holdninger, enten de er radikale eller konservative.

Å drive et leksikon er å hjelpe fagfolk til å formidle kunnskapen sin på en saklig måte. Å skrive er å velge, og alle valg er politiske. Vår politiske rettesnor er å legge oss så tett på fagmiljøene som mulig. Det betyr at verken SV-politikere eller Språkrådet får bestemme hva vi gjør med ordet «hottentott». Vi spør heller sosialantropologene, som må oppdatere og forvalte artiklene ordet er brukt i.

Språkrådet går inn for at «etter Kristus» skal være rettskrivningsnormen. Men det er ikke gitt at deres anbefalinger er den riktige for de som forsker på jødedommen eller det gamle Egypt. Det er også gode, språkfaglige grunner til at dette nødvendigvis ikke er så entydig.

Språkrådets anbefaling

Språkrådet skrev i 2008:  «i allmennspråket fungerer tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt for 2008 år siden». Dette er på sett og vis sant, men som lingvist mener jeg at Språkrådet her undervurder de språklige konnotasjonene som ligger i bruken av før/etter Kristus. Selv om språkbrukere ikke har Jesus i tankene når de sier 1000 år før Kristus, så impliserer bruken av begrepet en forpliktelse til Jesu eksistens og hans viktighet, samt en anerkjennelse av ham som Frelseren.

Dette er konnotasjoner som er tapt i de fleste andre av uttrykkene med religiøst opphav vi bruker i dag, for eksempel interjeksjoner som «Herregud!» eller betegnelser for måneder og ukedager som torsdag (oppkalt etter guden Tor). Det er også relevant, hvis man først skal sammenlikne «f.Kr». med «torsdag», som mange har gjort, at torsdag kun er oppkalt etter Tor (på samme måte som Trollfjorden er oppkalt etter et fiktivt troll), mens f.Kr. støtter seg til Jesus som en faktisk referanse.

Språkrådet har mange gode og solid funderte anbefalinger om de fleste delene av norsk språk. Men vi følger ikke disse på de områdene hvor vi mener det finnes faglige eller pedagogiske hensyn som taler imot. Blant annet bruker vi  finske stedsnavn som oppslagsord på de stedene i Finland hvor finsk er majoritetsspråk. Språkrådet anbefaler å bruke svenske navn over hele linja.

Men er alternativet noe bedre?

Selv om mange også er positive til bruken fvt./evt. har flere hevdet i de siste dagenes debatt at disse betegnelsene ikke er noe bedre enn det tradisjonelle f.Kr/e.Kr. Blant annet er enkelte misfornøyd med bruken av «vår», som de hevder er mer subjektivt enn en eksplisitt referanse til Jesus. Andre mener at betegnelsen er upresis fordi vår tidsregning er noe vi strengt tatt bruker nå, ikke en hendelse som fant sted for 2012 år siden.

Men alle tidsbetegnelser forutsetter at man forholder seg til et gitt kalendersystem. Å si «året 2012″ forplikter deg til en viss kalender som blir brukt av de-og-de folkegruppene, og dermed tilfører ordet «vår» ingen ekstra subjektivitet. Det er dessuten umulig å få en kort språklig konstruksjon som skal betegne noe så komplekst som en kalender helt presist.

Språk har en iboende vaghet og element av det lingvister kaller underspesifikasjon ved seg. Ord og uttrykk blir sjelden 100 % presise, og de blir aldri helt fri for verdier og kulturell implikasjoner. Men av de to alternativene som var på bordet mener vi at fvt. og evt. var det beste, når vi først måtte ta aktivt stilling til spørsmålet.

Debatten videre

Men forandringer, både i og utenfor språket, kan oppleves som dramatiske og overveldende. Vi har derfor stor forståelse for at det finnes mange ulike synspunkter, og vi ønsker videre debatt i kommentarfeltet her velkommen.

Vi har fått utrolig mange tilbakemeldinger de siste dagene, så vi beklager at vi svarer litt sent. Men vi leser alt, tar både kritikk og ros til etterretning, og svarer på det vi klarer i dette kommentarfeltet over helgen!

Med hilsen fra Georg, på vegne av redaksjonen

EDIT (31.10): Anne Marit Godal har nå fulgt opp diskusjonen i et nytt blogginnlegg

Teknisk utvikling av snl.no

Teknisk utvikling på nett er litt som en kirurgisk operasjon. Resultatet er (helst) en bedring, men det innebærer alltid en slitsom rekonvalensensperiode. Bilde: «Heart surgery at the Clinical Center», av National Institutes of Health Library, CC BY-NC-SA 2.0 via Flickr

Siden lanseringen av nye nettsider i vår har det blitt jobbet kontinuerlig med videre utvikling og design av snl.no. Men kompliserte tekniske operasjoner på nett er litt som kirurgiske inngrep. Etter for eksempel en hofteoperasjon er funksjonaliteten nedsatt, før den gradvis blir bedre enn den var før inngrepet. Dessverre har vår rekonvalesensperiode vart lenger enn vi hadde håpet, men vi ser at flere måneders intens mekking under panseret nå gir resultater. Vi har nå en mer stabil nettside og en oppdatert databasestruktur, noe som vil innebære at synlige forbedringer kommer i høyere tempo framover.

De siste ukene har vi blant annet sørget for at:

Artiklenes html-koder er ryddige

Redigeringsverktøyet renser nå artiklene før de publiseres, noe som betyr at det er mindre sjanse for at skribenter får feilmedlinger om «ugyldig artikkelstruktur» eller at artiklene publiseres med rar formatering. Dette har også gjort at lim inn-funksjonaliteten fungerer veldig bra. Skriver du tekst i Word er det nå bare å overføre den til snl.no ved å trykke CTRL+V, så skal verktøyet sørge for at den får riktig skriftstørrelse og -type.

Oppslagsordet kan gjøres til en del av artikkelteksten

Alle de gamle papirleksikontekstene startet etter samme formel: oppslagsord, komma og første setning (Bucureşti, hovedstad i Romania, på det valakiske slettelandet ved elven Dâmboviţa). Men etter at leksikonet gikk på nett har mange skrevet artikler som starter med hele setninger (Hans Zimmer er en tysk filmkomponist og musikkprodusent), og det er mange artikkeltitler som inneholder presiseringer eller starter med underoverskrifter. Fordi dette ga så mange rare resultater tok vi bort oppslagsordet fra brødteksten, men vi har nå fått systemet til å «skjønne» hvilke artikler som skal ha oppslagsordet først og hvilke som ikke skal det.

Dermed vil alle artikler som per i dag har en setning som starter med liten bokstav (hovedstad i Romania) automatisk få oppslagsordet først, mens alle andre artikler vil forbli urørt. Konsekvensen av det er at skribenter selv kan velge om de foretrekker den gamle leksikonstilen, eller om en artikkel gjør seg best med en hel setning først.

Søket har blitt bedre

Søket har tidligere vært en akilleshæl for leksikonet. Selv om det fortsatt gjenstår å fikse en del detaljer før vi sier oss fornøyd, gjør nylige utbedringer at søket nå går 30% raskere enn tidligere. Søket gir også en mye bedre treffliste, og gjør at det er lettere å finne, for eksempel, artikkeltitler som inneholder diakritiske tegn (som Bucureşti, eller Górnośląski Okręg Przemysłowy, for den saks skyld). Søket har også en bedre forståelse av relevans, og gir deg nå landartikkelen om Egypt før den gir deg artikkelen om Egypts flagg og våpen.

Du kan redigere din personlig profil

Alle registrerte brukere på snl.no kan – og oppfordres på det sterkeste til – å redigere sin egen infoartikkel på «Min side». Skjermdump fra snl.no.

Alle kan nå oppdatere informasjonen om seg selv på «Mine sider». Dette gjør du ved å logge inn, gå til din profil og redigere feltet hvor det står «biografi». En av SNLs bærende prinsipper er gjennomsiktighet rundt skriveprosessen, og det er svært viktig for oss at alle forfattere, fagansvarlige og andre bidragsytere gjør informasjonen om seg selv og sin fagbakgrunn synlig for leserne.

Framover

Ukene framover vil gå med på å 1) utbedre den grafiske framstillingen av artiklene, 2) få på på plass flere funksjonaliteter på «Min side», som muligheten til å sende internmeldinger, og 3) utbedre funksjonaliteten til å linke internt og ekstern i redigeringsverktøyet.

Vi har også påbegynt prosessene med å gjøre tabellredigeringsverktøyet bedre og implementere nytt bildeopplastningssystem.

Bildeopplastning!

Et av de største savnene etter at vi relanserte er at det ikke har vært mulig å laste opp og redigere bilder i artikler. Et system for dette har måttet lages på nytt, men vi er nå igang med det redaksjonelle, design- og utviklingsmessige arbeidet. I den forbindelse vil vi gjerne høre fra alle dere som har erfaring med bildeopplastning og -deling i og utenfor leksika.

Har du gode eller dårlige erfaringer med enten SNLs gamle verktøy, eller med andre nettsider vi kan lære av? Hva ønsker du deg fra et flunkende nytt bildeverktøy? Skriv i kommentarfeltet under blogginnlegget eller send mail til georg@snl.no med alt av det du tror kan være relevant eller nyttig informasjon når vi nå lager noe helt nytt og spennende!

Min nye kollega Erik og meg selv har overtatt prosjektstyringen og ansvaret for det tekniske rundt snl.no, og vi blir veldig glad for å høre fra dere med alt dere har av spørsmål eller tilbakemeldinger på nettsiden.