Kjennskapen til SNL øker

Opinion AS har utført kjennskapsundersøkelser for SNL i flere år. Årets undersøkelse ble utført i februar, og det er virkelig gode resultater!

Noen høydepunkter:

  • 56 % av befolkningen kjenner til SNL som en digital tjeneste (til sammenligning er kjennskapen til NRK.no 83 %).
  • 95 % av de yngste kjenner til SNL (!)
  • 91 % av dem som kjenner til SNL har stor eller svært stor tillit til leksikonet
  • 59 % av de yngste (15–18 år) sier de bruker snl.no minst én gang i måneden.
  • 89 % av dem som kjenner til SNL vet at innholdet er skrevet av fagfolk.

Disse undersøkelsene er alltid veldig spennende. SNL har hatt svært høy kjennskap blant de yngste i mange år, og vårt høyeste ønske er at flere av de eldre også skal kjenne til SNL som en digital tjeneste, og ikke bare forbinde oss med gamle papirleksikon.

Kildekritikk og holdninger

Kjennskap til SNL

Bruksfrekvens

SNL og Wikpedia

Bruk av SNL

Om utvalget

Gamle reklameplakatar for leksikon

Store norske leksikon har flytta, og i det nye kontorlokalet hadde vi lyst til å ha litt leksikonhistorie på veggane. Mange av dei gamle reklameplakatane for leksikon er verkeleg vakre. Nedanfor finn du ni av dei beste plakatane vi har klart å finne til no.

Plakatsamlinga i Nasjonalbiblioteket har mellom anna gamle reklameplakatar for leksikon, og mykje meir.

Opphavsrettane til plakatane er uklåre, så vi ber om at bileta ikkje blir kopierte.

Nynorskleksikonet SNL

SNL har no nådd tre viktige milepælar i satsinga på meir nynorsk i leksikonet: Det er no over 20 000 artiklar på nynorsk, det er meir enn 100 nynorskartiklar i kvar einaste hovudkategori, og i tekstmengd er no SNL eit større nynorskleksikon enn det Allkunne var.

Allkunne var eit nettleksikon som vart gjeve ut av Nynorsk kultursentrum. I 2020 tok Nynorsk kultursentrum kontakt for å få til eit samarbeid der SNL tok over delar av innhaldet frå Allkunne. Ambisjonen var å få fleire til å lese det gode innhaldet frå Allkunne, og at fleire skulle lese nynorsk. I 2021 og 2022 vart mange artiklar frå Allkunne overført til SNL.

SNL er blitt større enn Allkunne!

Det var 25 000 artiklar i Allkunne, så i tal artiklar er det framleis færre nynorskartiklar i SNL enn det det var i Allkunne. Men vi er på god veg: på 3,5 år har vi fått 18 000 fleire nynorskartiklar i leksikonet.

Men i tekstmengd er det no faktisk meir nynorsk i SNL enn det det var i Allkunne. Mange av artiklane i Allkunne var svært korte. I sum var artiklane i Allkunne på 23 938 719 teikn. Ved årsskiftet var nynorskartiklane i SNL på til saman 25 811 020 teikn. Det er no altså 7 prosent meir nynorsk i SNL enn det var i Allkunne.

6,2 millionar lesingar av nynorskartiklar i 2023

Lesing av nynorskartiklar i SNL

Målet for samarbeidet med Nynorsk kultursentrum er å få fleire til å lese nynorsk, og det har vi fått til: I 2023 vart nynorskartiklane lesne 6,2 millionar gongar, og den gode veksten frå tidlegare år held fram.

Mest lesne nynorskartiklar

  1. stjerneteikn
  2. hinduisme
  3. Land i Europa
  4. svartedauden
  5. Ivar Aasen
  6. norsk språkhistorie
  7. Jon Fosse
  8. Odvar Nordli
  9. energi
  10. Jesus
  11. norrønt
  12. nynorsk
  13. dialekter i Noreg
  14. hjernen
  15. Immanuel Kant
  16. Fadervår
  17. Nelson Mandela
  18. ikkje-binær
  19. elveblest
  20. bunadskategoriar
  21. protestantisme
  22. tungtvannsaksjonene
  23. Wall Street-krakket i 1929
  24. dampmaskin
  25. pride
  26. SWOT-analyse
  27. femfaktormodellen
  28. gresk alfabet
  29. karbon
  30. vann
  31. Sápmi
  32. urnordisk
  33. norsk alfabet
  34. Hellas
  35. Trygve Bratteli
  36. molekyl
  37. dialekt
  38. næringskjede
  39. Allkunne
  40. kjemisk reaksjon
  41. Grunnlova
  42. hamstrings
  43. hydrogen
  44. norsk julemat
  45. Einar Førde
  46. mellomnorsk
  47. Kina
  48. furu
  49. samnorsk
  50. anafylaktisk sjokk

Lesetips: Dei beste artiklane på nynorsk i SNL

Advarsel til dem som får e-poster fra Copytrack

Copytrack er et tysk selskap som hevder å representere opphavsrettshavere, særlig fotografer. De utgir seg for å kontakte selskaper som har brukt bilder uten avtale med opphavsrettshaver. Vi vil ikke nøle med å kalle Copytrack et utpressingsselskap, som utnytter folks manglende kjennskap til opphavsrett til å presse tusenvis av kroner ut av dem.

Copytrack har kontaktet SNL rundt 10 ganger de siste få årene, og kommer med alle slags trusler. De truer med bøter og rettssaker. Men de lover også at alt blir i orden hvis man bare betaler en ganske høy bot og kompensasjon. Vi har undersøkt hvert tilfelle de har rapportert, og alle har vist seg å være bare tull.

La oss ta deres siste krav som eksempel: De hevder at vi har «stjålet» et fotografi av Fidel Castro og Mexicos president Enrique Peña Nieto i 2014. Bildet blir brukt i artikkelen om Fidel Castro. Problemet er at Mexicos presidentkontor publiserte bildet i 2014, med en lisens som sa hvem som helst kan bruke bildet så lenge man oppgir opphavspersonen. Det har SNL gjort, og det er ingenting galt eller uvanlig å motta bilder på denne måten. Dersom Mexicos presidentkontor har sagt at hvem som helst kan bruke bildet er det virkelig ikke SNLs ansvar å betale en fotograf som hadde en dårlig avtale med Mexicos presidentkontor.

Vi er helt sikre på at Copytrack sender ut andre slike falske krav til andre norske selskaper. Vårt råd er: Ikke betal dem. Dersom Copytrack sender dere til inkasso, send et rolig brev til inkassoselskapet og forklar at Copytrack er et selskap som lever av å sende ut falske brudd på opphavsrett. Skriv gjerne en kommentar under denne bloggposten med eksempler på falske krav dere har mottatt.

Et tips: Det virker som om Copytrack går etter bilder som har vært publisert på Flickr eller Wikimedia Commons. Dersom et bilde har blitt publisert her med feil lisens, er ikke det ditt problem, det er personen som la ut bildet under gal lisens.

Rekordlesing av SNL i 2023

Det er verkeleg inspirerande å sjå på lesartala for snl.no i 2023. Artiklane i leksikonet vart lesne 114 millionar gongar i løpet av året, noko som er ny rekord. Vi har heller aldri hatt fleire fagansvarlege (1183) eller fleire forfattarar (5270).

Unike brukarar i månaden gjekk ned med 2 %. Dette har nok fyrst og fremst med at iOS-telefonar ikkje lar seg måle like godt som tidlegare. Talet økter (besøk) auka 8 % og tal lesne artiklar (sidevisningar) med 7 %.

Vi oppdaterte 41 639 artiklar i løpet av 2023. I snitt er dette 114 oppdaterte artiklar per dag, som vi er svært nøgde med. Dette er likevel berre halvparten av 2020, då det store prosjektet var å gå gjennom alle artiklane i heile leksikonet. I 2020 oppdaterte vi 82 000 artiklar, det hadde vi aldri klart utan at det var pandemi og nedstenging – la det aldri skje igjen 🙂

Mest lesne artiklar per månad

Dei mest lesne artiklane per månad er som vanleg dominert av skuleelevar og nyheiter. På kategorinivå ser vi eit heilt anna bilete: Her er medisin absolutt mest lese, med historie og samfunnsstoff på dei neste plassane.

Stjerneteikn er vi eigentleg veldig usikre på kvifor er så mykje lese. Artikkelen segla opp på toppen av mest lese-lista i fjor, utan nokon eigentleg grunn. Det same gjeld narssistisk personlegheitsforstyrring, som vart mykje lese på slutten av Donald Trumps presidentperiode, og så berre blitt liggjande på mest lese-lista etter det.

Ricin vart mykje lese i juni fordi politiet arresterte ein ungdom i Oslo som lagde ricin i ei vanleg leilegheit.

«Makta» førte til dobling i lesing av politikk-artiklar

TV-serien Makta har hatt verkeleg uventa stor verknad på lesinga av ein del innhald i SNL. Artiklane i kategorien «Norsk politikk og offentlig forvaltning» har for eksempel gått frå å bli lese 461 000 gongar i 2022 til over millionen i 2023.

Topp 5 i «Norsk politikk og offentlig forvaltning» i 2023:

  1. Reiulf Steen
  2. Odvar Nordli
  3. Gro Harlem Brundtland
  4. Arbeiderpartiet
  5. kommunestyre- og fylkestingsvalg

Seksdobling i lesing av artiklar om Israel og Palestina

Når det er krig og konflikt er det mange som treng bakgrunnsinformasjon for å forstå kva som skjer. Artiklane om Israel og Palestina er alltid mykje lesne, men i 2023 auka lesinga verkeleg dramatisk. Desse artiklane vart lesne 600 000 gongar, i hovudsak frå oktober til november.

Topp 10 mest lesne artiklar om Israel og Palestina:

  1. Hamas
  2. Palestina
  3. Israels historie
  4. Palestinas historie
  5. Israel
  6. Opprettelsen av staten Israel
  7. Vestbredden
  8. Gaza
  9. Palestinakrigen
  10. Jerusalem

Vi er òg svært nøgde med å ha fått omsett Hamas» prinsipprogram til norsk. Det har ikkje vore tilgjengeleg på norsk tidlegare. Prinsipprogrammet seier mykje om kva som er dei politiske ambisjonane til organisasjonen.

100 mest lesne artiklar i 2023

  1. stjerneteikn
  2. første verdenskrig
  3. narsissistisk personlighetsforstyrrelse
  4. islam
  5. andre verdenskrig
  6. Den franske revolusjon
  7. buddhisme
  8. jødedom
  9. hinduisme
  10. den kalde krigen
  11. kristendom
  12. samer
  13. den industrielle revolusjon
  14. Vietnamkrigen
  15. opplysningstiden
  16. Beauforts vindskala
  17. Adolf Hitler
  18. Holocaust
  19. periodesystemet
  20. De ti bud
  21. Land i Europa
  22. nazisme
  23. fascisme
  24. svartedauden
  25. Norge under andre verdenskrig
  26. velferdsstat
  27. bukspyttkjertelen
  28. Alta-saken
  29. kommunisme
  30. fotosyntese
  31. Norge
  32. Hamas
  33. Reiulf Steen
  34. demokrati
  35. maktfordelingsprinsippet
  36. ricin
  37. middelalderen
  38. samenes historie
  39. realisme (litteratur)
  40. Ivar Aasen
  41. Romerriket
  42. Henrik Ibsen
  43. kvener
  44. vikingtiden
  45. drivhuseffekten
  46. fornorskingspolitikk
  47. perlemorskyer
  48. planeter
  49. modernisme (litteratur)
  50. renessansen
  51. Versailles-traktaten
  52. etikk
  53. norsk språkhistorie
  54. parlamentarisme
  55. Jehovas vitner
  56. Den russiske revolusjon
  57. nervesystemet
  58. den ortodokse kirke
  59. norrøn mytologi
  60. sosialisme
  61. revmatiske sykdommer
  62. Koreakrigen
  63. Sokrates
  64. Cubakrisen
  65. sionisme
  66. borderline personlighetsforstyrrelse
  67. tabell over store tall
  68. platetektonikk
  69. Berlinmuren
  70. samisk
  71. liberalisme
  72. islams fem søyler
  73. Jon Fosse
  74. sikhisme
  75. nasjonalromantikken
  76. NEWS (National Early Warning Score)
  77. samisk religion
  78. reformasjonen
  79. nasjonalisme
  80. Olav den hellige
  81. nevropati
  82. Odvar Nordli
  83. Ja, vi elsker dette landet
  84. den amerikanske uavhengighetskrigen
  85. Fosen-saken
  86. energi
  87. Alzheimers sykdom
  88. Midtøsten-konflikten
  89. katt
  90. Norges største byer
  91. Slaget om Narvik
  92. DNA
  93. Buddha
  94. Kristoffer Columbus
  95. Auschwitz
  96. imperialisme
  97. NATO
  98. Alexander Kielland-ulykken
  99. rasisme
  100. Gro Harlem Brundtland

Oppdateringsstatus og kvalitet

85 prosent av artiklene i SNL er blitt oppdatert de siste fire årene. I 2021 fullførte vi gjennomgangen av de uoppdaterte artiklene vi overtok fra papirleksikonet, et enormt prosjekt som tok flere år. Mange artikler vil nå ikke trenge oppdatering på mange år (typisk ordforklaringer og grunnleggende konsepter), mens andre krever oppdatering flere ganger i året.

20 739 artikler (11 %) er merket med at de trenger gjennomgang. Dette er altså artikler vi ikke er fornøyde med av ulike grunner: De kan være utdaterte, for korte, inneholde feil, eller er artikler vi har høyere ambisjoner for. Når én av disse artiklene er fikset, oppdager vi som regel andre artikler som ikke er gode nok; så antall artikler som trenger gjennomgang pleier å ligge relativt konstant rundt 10 %.

Noregs største oppslagsverk om førenamn

Gulbrand Alhaug, professor emeritus ved UiT – Noregs arktiske universitet, har forska på og samla data om bruk av førenamn i Noreg i så og seie heile karrièren. No er store delar av Alhaugs livsverk publisert og samla på snl.no.

SNL har no 5774 artiklar om norske førenamn. Alle har ei forklaring av tyding eller korleis namnet oppstod. Dei aller fleste har grafar som viser utvikling i bruken (og for dei som er kjende med namnegrafane til SSB: Alhaugs grafar går lengre bakover i tid, og datagrunnlaget er prosessert og bearbeida i mange rundar).

Mange nylaga namn (som det er forbausande mange av), har med informasjon om den fyrste som hadde namnet.

Og ikkje minst: Det er med grafar som viser korleis bruken av mange namn var på 1800-talet. Slik kan du sjå at for eksempel Birgit så og seie utelukkande vart brukt i Buskerud og Telemark.

– Dei regionale forskjellane i namnebruken kjem tydeleg fram på 1800-talet. Da var forskjellane mykje større enn i dag, seier Gulband Alhaug. Vi kan for eksempel sjå at Sjur (talemålsform av Sigurd) var klart mest brukt i Hordaland, derimot lite i Bergen. Når det gjeld popularitetsutviklinga for Sjur, kan vi registrere at dette namnet er mykje mindre vanleg i dag enn på 1800-talet.

Den svarte streken i utviklingsgrafane for namn (sjå for eksempel Ola) er basert på årsopplysningar frå Statistisk sentralbyrå (SSB) sidan 1880, er meir hakkete enn den tjukkare blå streken som byggjer på gjennomsnitt over 5-årsperiodar, bl.a. folketeljingar for 1800-talet. Det er særleg på slutten av 1800-talet at  SSB-kurvene kan vere hakkete, og ein viktig grunn til dette er at det nokså avgrensa SSB-materialet for 1800-talet er basert på dei som levde i 1960, mens den blå streken for den same perioden (1880–1899) byggjer på eit mykje større materiale, dvs. dei som levde i år 1900. For dei som er fødde før 1865, er det namnedata frå folketeljinga av 1865 som er brukt.

– Eg er så imponert over det store datamaterialet Gulbrand har samla, og korleis han har laga gode databasar med innhald som er innsamla gjennom mange år. Artiklane om namn har blitt verkeleg gode, og er eit viktig tilskot for Store norske leksikon, seier sjefredaktør Erik Bolstad. Store norske leksikon har ein ambisjon om å bli betre på kulturhistorie i brei forstand, og førenamn er verkeleg eit kjerneeksempel på kulturhistorie.

Eksempel på artiklar om namn

Sjå full liste over kvinnenamn og mannsnamn.

Kvinnenamn

Mannsnamn

Høgskolen i Østfold inn i Store norske leksikon

Høgskolen i Østfold er nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL ser fram til å få deres kunnskap ut til folk i hele landet. 

Med HiØ ombord er det nå 22 medlemsorganisasjoner og foreninger som finansierer og bidrar med faglig kompetanse i Store norske leksikon. Alle de norske universitetene, flere høgskoler og en rekke andre kunnskapsinstitusjoner står bak leksikonet, som er Norges største nettsted for forskningsformidling. 

– Å gå inn i fagfellesskapet i Store norske leksikon var for oss en naturlig konsekvens av våre strategiske ambisjoner, både når det gjelder å være en tydelig og synlig samfunnsaktør og når det gjelder å samhandle om kunnskapsformidling, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Foto: Bård Halvorsen

Store norske leksikon har opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden, og det siste året er artiklene lest mer enn 112 millioner ganger. Artiklene i leksikonet er skrevet eller kvalitetssikra av fagfolk, der hovedtyngden er forskere ved norske universiteter og høgskoler. Nå ønsker rektoratet at fagfolk ved HiØ melder seg som leksikonformidlere.

– Formidling er en stor og viktig oppgave for universitetene og høyskolene, ikke minst når det gjelder å formidle kvalitetssikret kunnskap til hele bredden av befolkningen, sier rektor Jelsness-Jørgensen. Vi håper selvfølgelig at vårt medlemskap i SNL vil bidra til mobilisering, og at våre fagfolk ser en unik mulighet til å formidle faglig kunnskap direkte til leserne på norsk fagspråk.

Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært glad over å ha HiØ med på leksikonlaget.

– Høgskolen i Østfold hører hjemme blant de andre medlemsorganisasjonene våre. HiØ har gode kompetansemiljøer på fagområder som SNL ønsker å bli bedre på, slik som digitalisering. Nå ser vi fram til å rekruttere fagfolk på disse områdene, så kunnskapen deres kan nå ut til folk i hele landet, sier Bolstad.

Den ikke-kommersielle foreningen Store norske leksikon ble etablert i 2014, som et spleiselag mellom universiteter, høgskoler og andre ideelle organisasjoner. I underkant av 1200 fagpersoner bidrar ved å skrive, oppdatere og kvalitetssikre de 200 000 artiklene i leksikonet. 

Les mer om Foreningen Store norske leksikon

Har du lyst til å bidra som fagperson i Store norske leksikon?

Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad. Foto: Bård Halvorsen

Nye artikkeltyper

Artiklene i SNL har ulike artikkeltyper. Artikkeltypene påvirker faktaboksene og visningen av artiklene. I mai kom det en rekke nye artikkeltyper, som første del av et prosjekt for å gjøre større designtilpassinger for ulikt innhold.

Denne informasjonen er først og fremst skrevet for fagansvarlige og forfattere i SNL. Informasjonen er mindre relevant for andre.

Du kan se hvilken artikkeltype en artikkel har når du er logget inn i leksikonet (og har rettigheter til å endre en artikkel). Artikkeltypene er det siste valget i artikkelredigeringsmenyen på toppen av sidene.

Hvorfor flere artikkeltyper?

Fram til nå har det vært ca 10 ulike artikkeltyper i leksikonet. I løpet av de neste årene regner vi med at det blir langt, langt flere. Artikkeltypene vil bli brukt til flere formål:

  • Tilpasse designet til innholdet i større grad enn i dag. Et enkelt eksempel er å lettere kunne vise utbredelseskart for fuglearter sammen med annen tabellinformasjon.
  • Identifisere artikler som er egnet for automatisert oppdatering. Et eksempel her er å plukke ut artikler om norske virksomheter med organisasjonsnummer, der informasjon om nøkkelpersoner kan oppdateres automatisk.
  • Struktur og orden: Alle artikler i SNL hører til i en kategori, som gir en hierarkisk og oversiktlig inndeling av leksikonet. Artikkeltypene er et annet aspekt, der for eksempel alle biografier er entydig identifiserbare på tvers av 12 000 kategorier.

Artikkeltyper i dag

Per nå er det rundt 50 artikkeltyper i SNL. De mest relevante er:

  • Vanlig artikkel (brukes til «alt annet»)
  • Person (biografi)
  • Norsk organisasjon, bedrift e.l.
  • Utenlandsk organisasjon, bedrift e.l.

Geografi m.m.

  • Land
  • Norsk kommune/fylke
  • By/tettsted i Norge
  • Administrativt nivå / delstat / region utenfor Norge
  • By/tettsted utenfor Norge
  • Elv
  • Fjell
  • Øy
  • Innsjø
  • Hav
  • Annet geografisk sted/område

Biologi

  • Taksonomisk nivå (biologi)
  • Art (biologi)
  • Kulturplanter

Kultur og samfunn

  • Lov/forskrift
  • Språk (enkeltspråk)
  • Språkfamilie
  • Personnavn
  • Kunstverk
  • Bokverk
  • Byggverk
  • Musikkverk, sang eller liknende
  • Gruppe, band eller liknende
  • Bunad/folkedrakt
  • Scenekunst (teater, opera, musikal etc)
  • Film

Natur m.m.

  • Grunnstoff
  • Mineral
  • Bergart
  • Kjemisk forbindelse
  • Konstant/enhet
  • Partikkel (fysikk)
  • Planet
  • Astronomisk objekt (stjerne, asteroide etc.)
  • Romsonde/satellitt

Norsk biografisk leksikon blir oppdatert og integrert i SNL

Norsk biografisk leksikon er Norges største og viktigste biografiske oppslagsverk. Det har kommet i to utgaver, NBL1 og NBL2 i henholdsvis 1921–1983 og 1999–2005. I 2009 ble alle artiklene fra NBL2 publisert som et eget verk på nbl.snl.no.

Norsk biografisk leksikon (NBL) var et fantastisk verk da det ble gitt ut for snart 20 år siden, men en del av artiklene har ikke tålt tidens tann. Det gjelder særlig personer som har hatt en aktiv karrière de siste 20 årene, men også historiske personer der forskningen har gitt oss ny kunnskap.

Nå ønsker redaksjonen i Store norske leksikon å oppdatere NBL-artiklene og å gjøre dem til vanlige artikler på snl.no. Det betyr at vi bare vil ha én artikkel om hver person, i motsetning til i dag hvor vi har én biografi i NBL og én i SNL.

SNL har nå bedt NBL-forfatterne om tillatelse til å oppdatere og kvalitetssikre artiklene de skrev i NBL. Kontrakten mellom NBL og Kunnskapsforlaget (som var utgiver av NBL) var desverre utformet slik at SNL-redaksjonen ikke kan oppdatere artiklene uten godkjenning.

Alle NBL-forfattere vi har klart å finne e-postadresse til har fått e-post fra oss med lenke til en nettside der man kan svare ja eller nei til å la SNL oppdatere artiklene.

Spørsmål og svar til NBL-forfatterne

  • Blir NBL-artiklene bevart? Ja, SNL har de opprinnelige artiklene i arkivet vårt, de vil være offentlig tilgjengelige i oppdateringshistorikken for artiklene og Nasjonalbiblioteket har bevart de opprinnelige tekstene.
  • Hva skjer med artikler der forfatterne sier ja til at SNL kan oppdatere dem? Artiklene blir flyttet til SNL, og vil i de fleste tilfeller erstatte SNL-artikkelen. De vil bli kvalitetssikret, redigert så de følger SNLs nåværende standarder og oppdatert dersom det er behov for det. Noen få artikler kan bli slettet.
  • Hva skjer med artikler der forfatterne sier nei til at SNL kan oppdatere dem? Artiklene blir slettet og vil ikke lenger være offentlig tilgjengelig noe annet sted enn hos Nasjonalbiblioteket.
  • Blir NBL-forfatterne kreditert? Ja! Når NBL- og SNL-artiklene blir slått sammen vil vi vurdere om artiklene skal skrives sammen, eller om vi bare skal beholde én av artiklene (den beste). Forfatterne vil alltid bli kreditert!
  • Kan jeg godkjenne redigeringene før de publiseres? Nei, vi skal oppdatere 5850 artikler, og det vil være for arbeidskrevende å ha dialog med hver enkelt av 1335 forfattere før redigering. Men: Du får varsel etter at artiklene er redigert, og kan deretter gjøre endringer du finner at er nødvendige. Det er svært sjelden at forfatterne våre reagerer på redigering gjort av redaksjonen: endringene vi gjør er stort sett for å tydeliggjøre struktur, legge til mellomtitler eller forenkle språket.
  • Vil jeg få betalt? Nei, det er allerede betalt honorar for NBL-artiklene. Men: Du kan få betalt dersom du ønsker å oppdatere artiklene du har skrevet. Ta i så fall kontakt med redaksjonen@snl.no.
  • Hva med alle som har lenker og referanser til NBL-artiklene? Vi vil automatisk omdirigere alle forespørsler etter NBL-artikler til riktig artikkel i SNL.
  • Når vil sammenslåingen skje? Vi starter våren 2023. Vi er usikre på hvor lang tid prosjektet vil ta, men det vil minst ta flere måneder å vurdere, oppdatere og kvalitetssikre 5850 artikler.