Nye krefter i SNL: Kjersti Kanestrøm Lie 

For halvannen måned siden begynte Kjersti i SNL-redaksjonen som redaktør og kommunikasjonsansvarlig. Men hvem er hun egentlig?

Vi går rett på sak: Hva var det som ga deg lyst til å søke denne jobben?

Det var faktisk at jobbannonsen var så god! Den skilte seg litt ut, og den ga meg inntrykk av at dette var et veldig fint sted å være. Jeg har hatt mange ulike jobber, og jeg var ute etter å finne et godt sted å lande. Det er utrolig viktig å trives på jobben.

Jeg tenkte selvsagt også at dette var et sted der jeg kunne bruke kompetansen min, og jeg likte at annonsen stilte krav til at man måtte ta litt ansvar selv; at man ble forventet å forberede seg – lese årsmelding, tenke over ting og skrive en ordentlig søknad. Jeg følte litt at man ble invitert inn i en veldig hyggelig (og flink) gjeng!

Hvordan var førsteinntrykket ditt da du kom til oss? 

Førsteinntrykket var faktisk en fest hjemme hos sjefredaktør Erik! Og etterpå satt jeg særlig igjen med følelsen av at alle er veldig sosialt kompetente. Den følelsen fikk jeg også da jeg kom på kontoret. Jeg setter meg aldri ned med en av kollegene mine uten å finne noe å snakke om. Alle kan mye om forskjellige ting, uten å være besserwissere – og folk har ganske forskjellig bakgrunn, så man går ikke tom for temaer. Det er dessuten en veldig åpen og inkluderende gjeng. 

Og etter de første par ukene, kan du si noe om hvordan jobben er?

Det er jo et overveldende sted å begynne å jobbe! Jeg skal for eksempel ha ansvar for HELE Sør-Amerika og store deler av Afrika, i tillegg til politikk og offentlig forvaltning, klima og masse annet … Til å begynne med jobbet jeg mest med å holde hodet litt kaldt og ikke bli overveldet. Heldigvis blir jeg ikke så lett stresset og handlingslammet. Jeg skjønte at jeg måtte ta én ting om gangen og prioritere – men det er jo en million ting man skal gjøre. 

Det er en jobb der man får mye tillit og mye ansvar. Jeg har rukket å gjøre mye forskjellig allerede; jeg har møtt mange fagansvarlige, arrangert årsmøte, hatt skype-møte med det latviske leksikonet. Man får mye kastet på seg, og så må man rope om hjelp før man drukner. Men det går fint! Og det er veldig lett å be de andre redaktørene om hjelp.

Akkurat det å jobbe med tekst som redaktør var noe jeg kjente til fra før. Og den delen av jobben kan man alltid sette seg ned med hvis man trenger litt roligere og mer forutsigbar jobbing.

Jeg vil si at jobben så langt har vært mer variert enn jeg trodde, og det er morsomt. Jeg liker variasjon.

Hva er det du skal jobbe med? Og hvilke av fagene ba du spesielt om å få?

Jeg har fått alle temaene jeg ønsket meg! Alt jeg er utdannet innen – statsvitenskap og internasjonale relasjoner – og i grunnen alt jeg er interessert i også. For eksempel Latin-Amerika, der jeg har vært mye både under studier og i jobb. Afrika er også et område jeg alltid har vært interessert i – jeg bodde der som barn og har jobbet litt der som journalist, og ser frem til å kunne sette meg mer inn i det nå. Jeg har også fått klima, byutvikling, tekstil og håndarbeid og mote, og dessuten hagebruk. Og tekstil, søm og hagebruk er jo to av hobbyene mine. 

Jeg føler egentlig at porteføljen min i leksikonet er et ganske godt portrett av meg som person! Meteorologi er vel det feltet jeg kan minst om, men det er jo interessant. Jeg har møtt den gjengen som har ansvar for dette fagområdet nå, og gleder meg til å jobbe sammen med dem.

Kan du si noe om hva jobben som kommunikasjonsansvarlig går ut på?

Den delen av jobben har vært litt underprioritert frem til nå, for det har vært så mye annet. Og det er jo en jobb jeg skal gjøre i samarbeid med ledelsen og redaksjonen, men hovedpoenget bør være å formidle til andre enn de som allerede leser leksikon hva vi driver med og hvorfor vi finnes – og å være tilgjengelig for folk som vil vite mer om oss. Vi skal nok lage en kommunikasjonsstrategi, og det blir spennende. Sammen med Tomaris har jeg dessuten begynt å jobbe med hvordan vi bruker sosiale medier. Jeg tror vi kan nå ut til flere, og andre grupper, enn det vi gjør nå, og det er det morsomt å drive med.

Du har blant annet jobbet med radio, prosjektledelse og internasjonale forhold. Hvordan tenker du at de erfaringene vil kunne komme til nytte i denne jobben?

Det at jeg har gjort mye forskjellig gjør kanskje at jeg tenker litt annerledes, litt utenfor boksen, og jeg håper at jeg kan bidra til nye måter å gjøre ting på. Og så er jeg veldig sånn at jeg synes ikke det er farlig å kaste seg ut i nye ting – det går som regel bra. 

Et  fellestrekk for jobbene mine er at jeg har jobbet mye med folk, både i Norge og internasjonalt, og det er jo alltid nyttig i denne jobben. Både med tanke på å nå ut med nye prosjekter, nå ut til nye målgrupper, og fordi vi skal rekruttere og samarbeide med mange forskjellige folk som fagansvarlige. Og fagfolk kan jo være veldig ulike, selv om de alle er profesjonelle og faglig dyktige. 

Kan du fortelle noe morsomt om deg selv som ikke står på CV-en?

Jeg har hoppet 110 meter i strikk en gang, på grensen mellom Zambia og Zimbabwe!

Hva preger hverdagen din ut over jobben?

Jeg har vel en ganske hektisk hverdag med barnehagehenting, jobb, middag og alt det der. Men jeg er flink til å klemme inn hyggelige ting. Småbarnstiden har jo vært litt pandemipreget så langt, men det er viktig for meg å ta meg tid til opplevelser – som å gå på konsert og teater og sånt med venner. Selv når det er travelt og jeg er sliten, så er det godt å oppleve verden.

Hva gjør du hvis du skal slappe av og kose deg en helg?

Jeg elsker å være på tur! Det kan være i skogen i nabolaget eller med campingbilen, eller lengre turer – jeg er glad i å være ute, gjerne med bål. Det er godt å komme seg ut av huset og gjøre noe annet sammen med folk jeg er glad i. Jeg slapper også veldig av når jeg syr. 

Og jeg ser en del på TV, men blir ikke egentlig så avslappet av det, tror jeg … Jeg slapper nok mest av når jeg gjør noe, men ikke trenger å bruke hodet så mye! 

Har du gamle papirleksikon liggende?

Oppdatering: Vi har fått alle utgavene vi trengte av Store norske leksikon og forløperne. Takk til alle som hjalp til. Dersom du har utgaver av andre norske leksikon som du vil bli kvitt kan du skrive en kommentar, så kan vi se om vi trenger det (vi kjøper ikke).

De færreste har bruk for papirleksikon i dag, med unntak for redaksjonen i Store norske leksikon: Selv om SNL nå er heldigitale og bare på nett, er det viktig å kunne se tilbake! Det er nyttig for oss å kunne se opphavet til de digitale tekstene, både for å se på endringer og for å finne utgangspunktet for de artiklene vi har i dag.

Redaksjonen har flere sett av både Store norske leksikon og konversasjonsleksikaene til Gyldendal og Aschehoug (i tillegg til ymse andre oppslagsverk fra inn- og utland). Men vi mangler fremdeles noen, og som dere kan se, er det plass i hyllene – og flere ledige stuevegger, hvis vi får behov for det!

Er det noen av våre venner der ute som kan hjelpe oss med å supplere samlingen vår? De verkene vi først og fremst mangler, er

  • Store norske leksikon, 1. utgave fra 1978 (vi har 4. og 5. opplag av denne, fra 1983 og 1984)
  • Aschehougs Illustreret norsk konversationsleksikon, 1. utgave (6 bind, 1907–1913)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 3. utgave (15 bind, 1939–1951)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 4. utgave (18 bind, 1954–1961)
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1. utgave (4 bind, 1960), gjerne med supplementbindet fra 1966
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon 2. utgave (5 bind, 1967), gjerne med supplementbind fra 1972

Hvis dere bor i rimelig kjøreavstand fra Oslo, kommer vi gjerne innom for å hente bøkene. Hvis ikke, dekker vi selvfølgelig portoutgifter.

Dersom du har andre norske leksikon, for eksempel Norsk allkunnebok, Arbeidernes leksikon e.l., blir vi også glade om du tar kontakt!

Skriv gjerne til oss på Facebook.

Hvis du ikke har Facebook kan du skrive en kommentar nedenfor eller sende en e-post til redaksjonen@snl.no.

Oppdatering: Vi har fått alle utgavene vi trengte av Store norske leksikon, Aschehoughs leksikon, Cappelens leksikon m.m.  Takk til alle som hjalp til. Dersom du har utgaver av andre norske leksikon som du vil bli kvitt kan du skrive en kommentar, så kan vi se om vi trenger det (vi kjøper ikke).

Automagi i leksikonet

Med så mye innhold som SNL har, er det en enormt stor jobb når vi vil rette utbredte feil eller finner ut at vi vil gjøre systematiske endringer. Da er en eller annen form for autokorrektur et nyttig hjelpemiddel, selv om det jo hender at automatikken også gir uheldige utslag.

Faste titler

Tidligere i år gjorde vi en automatisk endring av vanlige overskrifter i artiklene, fordi vi vil at lenker til andre leksikonartikler skal komme under overskriften «Les mer i Store norske leksikon» og ikke under «Videre lesning» eller noe annet. Noen av disse ble feil eller misvisende, og vi retter opp manuelt når vi oppdager dem, men i de aller fleste tilfeller ble det riktig.

Autokorrektur

Nå har vi ganske nylig lagt til en ny autokorrekturfunksjon. Denne sjekker hver gang en artikkel blir lagret, og retter opp en del definerte feil – doble mellomrom blir endret til enkle, blant annet, og mellomrom i lenker blir fjernet. Vi skal etter hvert legge til flere automatiske endringer her, som å legge inn ordentlige «»-anførselstegn i stedet for » «.

Autokorrekturendringene lagres som en egen versjon av artikkelen, og historikken viser at det er brukeren «Autokorrektur» som har laget denne versjonen. På den måten bevarer vi oversikten over hvem (eller hva!) det er som har gjort hvilke endringer i artikkelen.

Eksempel på hvordan historikken i en artikkel ser ut med autokorrektur.

Meld fra om feil

Vi prøver så godt vi kan å tenke gjennom konsekvensene av slike automatiske rettelser, og å teste dem før vi begynner å bruke dem, men innimellom blir det litt feil likevel. Heldigvis er de fagansvarlige i leksikonet flinke til å si fra når de oppdager noe som har blitt feil eller merkelig. Fortsett med det!