Nye krefter i SNL: Guro Djupvik

Guro Djupvik (Foto: Georg Kjøll, SNL)

I mai starter Guro Djupvik i SNL. Guro er utdanna litteraturformidler fra Universitetet i Oslo. Siden 2006 har hun arbeidet i Leser søker bok som redaktør og som biblioteksrådgiver, de siste årene også som nestleder.

Hva skal du gjøre for SNL?
– Jeg skal være redaktør og organisasjonsrådgiver. Det betyr at jeg skal være med på å bygge opp organisasjonen SNL og utvikle og vedlikeholde nødvendige samarbeid med andre, slik at SNL fortsatt er en relevant kunnskapsformidlende aktør i norsk offentlighet.

Oi, så gøy. Fortell oss noe mer uformelt.
– Jeg er Eidsvollpatriot, og ikke bare på grunn av 1814. Jeg har to barn, én mann og ett hus. Jeg er langt over gjennomsnittet opptatt av strikking og starta med det før det ble trendy. Det er en av mine post-apokalyptiske overlevelsesferdigheter, ved siden av å dyrke egne grønnsaker.

Hvilket forhold har du til leksikon?
– Jeg har dessverre ikke fått noe særlig gjennomslag for bruk av oppslagsverk i min familie. «Høgderæv» blir godkjent i Scrabble, til tross for at det ikke står i noen ordbok. Vi hadde ikke Store norske i hylla da jeg vokste opp. Det nærmeste jeg kommer er litteraturhistorisk leksikon og et oppslagsverk om kvinner i litteraturen som jeg kjøpte sjæl da jeg studerte. Det må ha vært på bakgårdssalg på Tronsmo.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
– Det er det mest praktiske formatet for et moderne leksikon. Jeg har mer trua på et leksikon som er levende. Det er håpløst å tro at du kan ta et tverrsnitt av virkeligheten og presentere det som sannhet, slik tanken med papirleksikonet gjorde. Nettet er den eneste måten å drive denne typen folkeopplysning på i samtida vår.

Godt svar. Hva håper du at vi skal få til?
– Klare å lage oppdatert kunnskapsformidling på alle de felter vi har satt oss fore. Vi er godt på vei, men det krever mye jobb å holde alle maurene i samme tue. Jeg ønsker å bidra til den gode gammeldagse folkeopplysningstanken. Det er viktig at folk finner kunnskapen og bruker den til det de trenger. I dag er det vanskelig å vite hvilke autoriteter du kan forholde deg til.

Hva er det som gjør at vi kan stole på leksikonet som en autoritet?
– Man kan ikke si at leksikonet alltid vil være sant, men så lenge leksikonet baserer seg på forskning, så er det mer etterrettelig enn andre måter å bygge kunnskap på. Leksikonet er heller ikke drevet av kommersielle krefter, noe som gjør det mindre sannsynlig at vi har andre hensikter enn å nærme oss sannheten.

Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?
Det jeg brenner mest for er at folk skal få like muligheter. Det krever at ferdigheter og kunnskap ikke er forbeholdt de få. Her er jeg sikker på at SNL spiller en viktig rolle.

Til sist, Anne Marit sjefredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Guro?
– Fordi Guro både er en erfaren organisasjonsdame og en erfaren redaktør. Hun er en blanding av ekstremt solid og energisk.

Var det av samme grunn du ansatte henne da du ledet Leser søker bok?
– Nei, det er det ikke. Da var Guro student, og det jeg ble imponert over da var at hun våga å møte veldig kjente forfattere og at hun samtidig fikk så mange positive tilbakemeldinger. Som Wera Sæther sa det: «Jeg var veldig skeptisk da du satte meg opp med en så ung dame. Men det må jeg si, hun er vidunderlig flink.»

Og med det ønsker vi Guro velkommen til redaksjonen!

5 millioner til Store norske leksikon

Nå er det grunn til å feire! Store norske leksikon er tildelt 5 millioner kroner fra Kulturdepartementet. Det er snakk om full pott, bokstavelig talt. Nå håper vi at universitetene kommer på banen slik at vi sikrer at hele befolkningen har tilgang til kunnskapen.

Det er fire år siden Anniken Huitfeldt avslo å gi støtte til leksikonet. Siden den gang har redaksjonen og hundrevis av støttespillere jobbet for å gjøre leksikonet til en viktig kunnskapskilde på nett. Det er en stor seier og en viktig anerkjennelse av alle de menneskene som gjør Store norske leksikon til den betydelige kunnskapskilden på nett som den er blitt.

Sjefredaktør Anne Marit Godal og styreleder Trond Andreassen takker alle som bidrar til å gjøre Store norske leksikon til en betydelig kunnskapskilde på nett. Foto: Erik Dyrhaug, tilgjengelig som CC BY-SA 3.0 NO.

Så mange må takkes

Det er flere som fortjener en takk for denne oppnåelsen. Først og fremst alle de 420 fagansvarlige, skribenter og 130 000 daglige lesere og brukere som gjør leksikonet til en suksess. Dernest til alle de som har jobbet fram leksikonet til å bli et nettprodukt vi kan være stolte av og som er prisvinnende. Netlife Research og og Wilhelm Joys Andersen og hans kollegaer i WJA har vært spesielt viktige her.

At leksikonet fikk leve videre da Kunnskapsforlaget måtte gi opp i 2010 var takket være et samarbeid mellom Fritt Ord, Sparebankstiftelsen, Det Norske Videnskaps-Akademi og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. De nye eierne åpnet for innovasjon og viste tillit til en et nytt miljø av utviklere og redaktører.

I dag kan alle med internettoppkobling få gratis tilgang til kunnskapsbanken. På to år er lesertallene mer enn dobla, og de øker kontinuerlig. Til sammenligning solgte den siste papirutgaven av Store norske leksikon 7500 eksemplarer. Nå har leksikonet like mange lesere per time.

At Erna Solberg-regjeringen har valgt å støtte opp om dette er en stor seier for oss, men også for Norge som kunnskapsnasjon. Vi takker kulturminister Thorhild Widvey for det.

Men også andre må takkes. At Store norske leksikon fremdeles finnes er ikke minst et resultat av at så mange bryr seg om det. Aktivister fra bokbransjen, akademia og internett har stått på for å redde leksikonet. Dette er støttespillerne som har vært avgjørende for å holde leksikonet på den politiske agendaen, og drive fram en diskusjon om forskningsformidling og kunnskapskilder på internett.

Halvveis i mål

Med tildelingen fra Kulturdepartementet er vi kommet et langt stykke nærmere målet om en varig løsning for Store norske leksikon. Men arbeidet er ikke ferdig.

Nå trenger vi at utdanningsinstitusjonene kommer på banen for å sikre den andre grunnpilaren i formidlingsprosjektet. Tidsperspektivet vårt er kort, så her må vi handle raskt.