Funkar kvalitetsvurderingssystemet?

Denne posten er retta mot fagansvarlege og fagmedarbeidarar i leksikonet.

Redaksjonen skal evaluere kvalitetsvurderingssystemet i løpet av dei neste vekene, og vi vil gjerne ha innspel frå dykk!

Rett før sumaren 2017 innførte vi eit nytt kvalitetsvurderingssystem i leksikonet. Redaktørar, fagansvarlege og fagmedarbeidarar kan leggje inn vurderingar av artiklar. Artiklar med kvalitetsvurdering 4 Trenger gjennomgang og 5 Kritiske problemer hamnar i arbeidslistene til dei fagansvarlege. Artiklar med kvalitetsvurdering 1 og 2 vil bli vist fram under andre artiklar i det nye designet som er på veg.

På eitt år er det er lagt inn 17 872 kvalitetsvurderingar i 15 492 artiklar.

Vi har lært ein del det siste året. Eg har lyst til å peike på seks viktige ting:

  1. Kvifor kvalitetsvurderingar? Vi har nesten 200 000 artiklar i leksikonet. Vi må flytte kunnskapen om kva som er gode artiklar og kva som er mindre gode artiklar ut frå hovudene til redaktørane og dei fagansvarlege inn i produksjonssystemet. Dette er den einaste måten vi kan få systematisk oversikt og kontroll over artikkelbasen. Vi har mange eksempel på at dårlege artiklar ikkje blir fiksa fordi dei går i gløymeboka. No finst ikkje gløymeboka meir, og det blir lettare å få kontroll. På sikt bør alle artiklar få ei kvalitetsvurdering.
  2. Vurdering av artiklar – ikkje av forfattaren: Det er viktig å hugse på at kvalitetsvurderingane er ei vurdering av sjølve artikkelen – ikkje av forfattaren. Kvalitetsvurderinga er heller ikkje ein «karakter» frå redaksjonen.
  3. Vurder dine eigne artiklar! Alle fagansvarlege kan vurdere alle artiklane i leksikonet, og det vil vi gjerne at du gjer. Legg inn vurderingar kvar gong du er innom!
  4. Har du fiksa ein artikkel? Legg inn ny kvalitetsvurdering! Dersom ein artikkel har fått 4 eller 5 og du har fiksa problemet – legg inn ei ny kvalitetsvurdering sjølv.
  5. Er du stolt av ein artikkel – legg inn vurdering 2. Er du usikker? Snakk med redaktøren din.
  6. Har du spørsmål om ei kvalitetsvurdering – snakk med redaktøren din, ikkje den som har lagt inn vurderinga. Redaksjonen har vaktturnus der vi går gjennom alle endringar i leksikonet kvar dag. D.v.s. at du vil få tilbakemeldingar frå alle redaktørane. Dersom du har spørsmål eller noko du vil diskutere med oss er det viktig at du snakkar med den faste redaktøren din, ikkje den som «tilfeldigvis» har lagt inn ei vurdering.

Les hjelpeteksten om Kvalitetsvurderingar og arbeidlister i fagansvarleginstruksen.

Har du innspel til korleis kvalitetsvurderingssystemet kan bli betre? Send ein e-post til redaksjonen eller (best) diskuter i bidragsytargruppa på Facebook.

3 svar til “Funkar kvalitetsvurderingssystemet?”

  1. Hovedinntrykket er at systemet fungerer godt.

    Utfordringene/problemene oppstår når det ikke er samsvar mellom de planene jeg har for proporsjonal utvikling av mitt fagfelt og de tilsynelatende impulsive innspillene som de vakthavende redaktørene kommer med.

    Tre eksempler: 1) vakthavende redaktør legger inn kommentar ved en tilfeldig valgt finske forfatter om at denne vil han lese mer om. Min vurdering er at artikkelen (ut fra betydning i finsk litteratur og manglende aktualitet i norsk kontekst) tilhører den nest nederste fjerdedelen av artiklene mtp hvilke artikler som er viktige for leksikonet, og som jeg like gjerne kan forkorte som å utvide.
    2) vakthavende redaktør ber meg bruke mer tid på å skrive ut telegramstil til fulle setninger i de korte artiklene om sogn og tettsteder i de ulike kommunekategoriene i Trøndelag. Min vurdering er at disse korte og lavfrekvente artiklene tåler å stå som de står, og at jeg heller samler opp tid til å gjennomarbeide hovedartikkelen for kommunen på ny.
    3) Vakthavende redaktør merker hovedartikkelen https://snl.no/Finlands_litteratur som «God», 2 måneder etter at jeg og fagansvarlig har blitt enig om at det skal bestilles en ny, totalrevidert artikkel fra ekstern forfatter. Kanskje begge deler er sant samtidig?

    De to første eksemplene kan tyde på at vi trenger et kvalitetsnivå mellom 3 og 4. Artiklene er ikke «gode», men de er «greie nok» i forhold til emnets betydning – og hvordan skal vi kommunisere det?

    Det tredje eksempelet kan tyde på at vi savner den interne notatblokka hvor jeg kan skrive ned min overordnede strategi for artikkelutvikling innenfor en kategori? Jeg har ikke lyst til å merke artikkelen med rødt/oransje faresignal, men jeg/vi har fremdeles planer for den.

  2. Det er litt ulike praksis mellom redaktørene om dere vil at artikler skal slettes eller ikke. Til de som ikke vil at jeg skal slette en artikkel i deres fagområde, vil jeg gjerne kunne sende et slettingsforslag der artikkelen f eks er dekket inn av en annen. Samme gjelder å kunne foreslå den for et annet fagområde. Jeg vet jo at e-post funker, men det vil være praktisk å kunne gjøre dette akkurat der jeg jobber.

Stengt for kommentarar.