Nye krefter i SNL: Stig Arild Pettersen

Foto: Utenrikspodkasten Du verden! (Med tillatelse)

Store norske har lokket Stig Arild Pettersen inn fra havet for å bli leksikonmann.

Stig Arild begynte i redaksjonen på frigjøringsdagen 8. mai 2017, som redaktør og kommunikasjonsrådgiver. Fra før har statsviteren jobbet som journalist i blant annet NRK og Dagens Næringsliv, og skrevet biografien om industripionér, motstandsmann og prinsessegemal Erling Lorentzen.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal være redaktør for økonomi, næringsliv, internasjonal politikk og store deler av verdens geografi og historie, og så skal jeg jobbe for å øke oppslutningen om Store norske blant folk flest. SNL er en sterk merkevare med masse godt innhold, men jeg gleder meg til å skape mer engasjement. Nå brygger jeg på artige planer for hvordan vi kan få den norske offentligheten til å forstå mer av hva innholdet er og hva leksikonet egentlig går ut på.

Det gleder vi oss til! Hvilket forhold har du til leksikon?
Som barn hadde jeg et ikke-eksisterende forhold til leksikon. Jeg tror vi hadde et i hylla hjemme, men jeg tok det sjelden eller aldri ut derfra. Men da jeg ble student, før Wikipedia og andre oppslagsverk på nett tok av, kjøpte jeg meg Geographica, og ble veldig begeistra. Jeg har alltid likt geografi.

På videregående hadde jeg et godt forhold til engelsklæreren min, David O’Gorman, og jeg dro noen ganger på pub med ham og vennene hans. Der gikk diskusjonene høyt, og det var stadig behov for så slå fast fasit ved hjelp av leksikonet som den brune puben hadde i hylla. Kombinasjonen fakta og øl gjør seg riktig godt, og det er blitt en tradisjon jeg ønsker å bære videre. Jeg er en sosial type, jeg får energi av å være sammen med folk og prate og diskutere. I studietiden var jeg leder av Studentersamfunnet i Bergen, hvor vi leverte kunnskap og øl til folket. Da arrangerte vi foredrag og rare temaer og fikk folk til å møtes fysisk og lære noe mens de koste seg. Det driver jeg fortsatt med, gjennom podkasten Du verden! Dessuten liker jeg godt å ta rollen som levende leksikon.

Det kommer godt med i quizen i lunsjen! Hvilke bind finner vi i Stig Arild-leksikonet da?
Jeg er nok generelt påståelig, men det er geografi og internasjonal politikk som tar størst plass. Film og populærkultur mangler nesten helt, det bruker jeg ikke så mye tid på. Men selv om jeg liker å være midtpunkt, liker jeg også å lene meg tilbake og lytte til folk som kan mye mer enn meg om et emne, det deilig å suge til seg ny kunnskap.

Stig Arild trives best i en seilbåt nord for polarsirkelen, og i sommer seiler han rundt Svalbard. Nå har han fått redaktøransvar i SNL for blant annet både Arktis, skipsfart og seiling. (Foto: Mats Grimsæth – matsgrimseth.com)

Hva?! Bruker du ikke tid på fiksjon?
Joda, litt. Jeg ser på Skam, og det er nok ikke bare for å lære slang. Men jeg liker å lære noe når jeg leser, og liker å sitte igjen med noe mer enn ren underholdning. Når jeg ser House of Cards er det fordi det er litt relevant. Jeg hører vanvittig mye på podkast, særlig kombinert med at jeg har løpt en del maraton og halvmaraton. Da driver jeg med det som kalles «temptation bundling», at jeg kobler en aktivitet jeg bør få gjort med en jeg liker kjempegodt. For eksempel gir jeg meg selv kun lov til å høre på favorittpodkastene mine mens jeg er ute og løper. Da hører jeg på Radio Lab, Freakonomics Radio og This American Life. I tillegg kan jeg anbefale en podkast jeg ikke hører på, siden jeg lager den selv: Du verden!

Men hvis vi skal snakke om fritidsinteresser, så kommer vi ikke utenom seiling. Det er det jeg liker aller best. Nå seiler jeg stort sett to steder: Enten tar jeg en tur med den vesle seilbåten min, en svenskbygd Albin Express med navn «Faux Pas», i Indre Oslofjord, eller så drar jeg til Helgelandskysten, Lofoten og Troms. I sommer skal jeg seile rundt Svalbard. Seiling er en såpass viktig del av livet mitt at jeg har tatt skipperutdanning og er sertifisert for å ta med folk på seiltur med turselskapet SeilNorge, som drives av noen venner av meg. Ombord på båten opptrer jeg nok også litt leksikalsk. Du vet vel for eksempel at en nautisk mil er 1852 meter, mens en sjømil er cirka 4 nautiske mil?

Hvilken leksikonartikkel har du brukt oftest?
Det må være biografiartikkelen om Øivind Lorentzen. Til tross for den treige starten med leksikon, brukte jeg SNL veldig mye de siste tre årene, da jeg skrev biografien til Erling Lorentzen, mannen til prinsesse Ragnhild, og sønn av nettopp Øivind. Erling Lorentzen er først og fremst en industripionér, en suksessrik gründer og verdensmann, og livet hans har vært ekstremt spennende. I løpet av 440 sider om ble det mye historie, både krigshistorie, motstandshistorie og brasiliansk historie. Jeg lærte mye, men måtte også slå opp mye for å holde styr på et ganske omfangsrikt persongalleri. Da var det godt å ha tilgang til SNL gjennom fingerspissene.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Fins det noe alternativ? Jeg er ingen nostalgiker. Ja, det er en kuriositet å kunne gå tilbake til leksikon som ikke blir oppdaterte og se hvordan de tenkte og prioriterte den gang da, men det er lite som slår den formen leksikonet har i dag. Det er helt fantastisk å tenke på at et leksikon som Store norske i det hele tatt eksisterer i den formen det har nå: Det norske samfunnets samlede kunnskap, komplett og gratis på nett. Bak det ligger det en sirkulær tankegang som jeg er stolt av å ta del i; Norske skattebetalere sørger for et godt og gratis utdanningssystem, vi betaler for at folk skal ta doktorgrader og forske videre på all verdens ting. Og i SNL gir mange av disse forskerne tilbake den kunnskapen de har samlet seg, fritt tilgjengelig for folket. Store norske leksikon tilhører alle, enten fordi de er direkte bidragsytere i en eller annen form, eller fordi de bidrar i kunnskapssamfunnet og betaler skatten sin. Det er et mål å få så mange som mulig til å føle det eierskapet.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
Erling Lorentzens livshistorie er naturligvis nærliggende, og brasiliansk politikk. Klimasaken er også høye oppe i bevisstheten, selv om engasjementet kanskje er sterkere enn detaljkunnskapen. Jeg er ekstremt opptatt av vi må bevege oss over til et samfunn som tar mer vare på de evigvarende ressursene våre, som fisken i havet, og ikke drive hasardspill med fremtiden ved å lete etter olje i sårbare områder.

Høsten 2016 debuterte Stig Arild som forfatter med biografien om Erling Lorentzen. (Foto: Cappelen Damm)

Min største kjepphest er at jeg hater omtrentligheter. Jeg er ekstremt opptatt av å være presis, og blir ofte kalt kverulant, fordi jeg liker å borre i begrepene folk bruker. George Orwell er mitt store språklige forbilde.

Postfaktasamfunnet bekymrer meg, og vendingene som nå brukes i det politiske ordskiftet. Hvordan vi omtaler ting og hvordan vi snakker til hverandre har betydning. Etter min mening kan ikke postfaktasamfunnet eksistere i et samfunn der både journalister og politikere er opptatt av språklig presisjon.

Har du noen helter på fritida?
Nei, egentlig ikke, jeg er ikke så stor på heltedyrking. Mye av fritida bruker jeg utendørs, og når jeg er ute er det for å kose meg. Å benytte seg av friluftsliv på en så sikker og god måte krever kunnskap, så jeg liker godt å lære av andre og bli med på tur. I vinter ble jeg bitt av toppturbasillen, og dro på tur med venner og innleide guider som kunne mer enn meg. Det er mye å lære om snø, snøskred og sikkerhet for å kunne ferdes i fjellet på vinterstid. Det har ført til noen sinnssyke opplevelser, på topp etter topp i Lofoten og Troms. Å være på toppen av Norges råeste natur og vite at jeg har kommet meg dit for egen maskin, sammen med gode venner, det tar pusten fra meg. Det er en av livets store gleder.

Hva gleder du deg til framover?
Jeg gleder meg vanvittig til å komme skikkelig i gang i leksikonet, og å verve nye, kunnskapsrike og engasjerte fagansvarlige. De siste årene har jeg jobba mye alene, og jeg gleder meg til å løfte noe stort og viktig sammen med andre, i fellesskap. Tanken på å samles rundt et stort prosjekt og dra i samme retning er forlokkende.

I Store norske leksikon er vi riktig mange som bidrar, velkommen til fellesskapet!