Fremtidsvennlig innhold

Et leksikon er ikke en bok. Et leksikon er ikke en nettside. Et leksikon er innhold. Det viktige er ikke pent papir og gullrygg. Det viktige er ikke deleknapper til Facebook og Twitter. Det viktige er artiklene, lenkene mellom artiklene og metadataen til artiklene. Det er tekstene.

Intravenøs tekst

Fremtiden er ikke «nettsider». Fremtiden er innhold som kan leses på hver eneste plattform eller format som måtte komme. Og utviklingen av nye plattformer går fortere og fortere. Liv Gulbransen i Leser søker bok sa til meg at formatet ikke spiller noen rolle for teksten. For hennes del kunne vi godt satt litteratur intravenøst. Dette er et litteratursyn som blir vanligere og vanligere for folk som jobber med web. Og det er en måte å tenke på jeg tror er essensiell for oss i Store norske leksikon.

Innhold som vann

Jeg tror at innholdet vårt må være som vann. Det er det samme enten det helles i et kjøkkenglass, et badekar eller et svømmebasseng. Og vann blir ikke forvandlet til badekar av å tappes i badekaret. Vi pleide å ha leksikonet i en bok. Det betyr ikke at leksikonet var en bok. Men boka var ikke et veldig fleksibelt format. Det har preget innholdet vi jobber med. Derfor jobber vi med å forbedre vannkvaliteten vår. For når det kommer nye typer badekar og vannflasker, må innholdet vårt fungere like bra der også.

Tusen skjermer, ett leksikon

Hva betyr dette i praksis? Det viktigste vi har gjort for at leksikonet skal bli mer fremtidsvennlig, er å sørge for at det er responsivt. Vi har ikke et eget mobilleksikon. Vi har ikke et eget ipadleksikon. Vi har ikke et eget leksikon for store eller små skjermer. Vi har et leksikon som tilpasser seg skjermen du bruker automagisk. Og du får ikke en begrenset utgave av leksikonet. Du skal kunne både lese og skrive uansett hvilken plattform du sitter på. Selv om du ikke har smarttelefon, kan du prøve det ut ved å gå til nettsidene våre og endre størrelse på nettleseren din.

Veien videre

Å gjøre innholdet vårt fremtidsvennlig, er å sette innholdet først. Vi må jobbe for å lage et leksikon med tekst som er så bra at endringer i format ikke spiller noen rolle. Det betyr at vi ikke kan satse på fancy animasjon eller å lage en app. Vi må jobbe med teksten, og der er en enorm jobb som aldri tar slutt. Den gode nyheten er at alle som leser dette har muligheten til å være med å gjøre det enda bedre. For fokuset vårt er ikke at Store norske skal «overleve». Det er at Store norske skal være klar for 100 år til.

Dette innlegget er basert på et foredrag jeg holdt sammen med Ida Aalen. Det er inspirert av disse to artiklene hos A list apart.