Det vi vet om dyr uten ryggrad

Virvelløse dyr har de underligste og mest fascinerende navn. Hør: korsettdyr, mosdyr, sanddollar og sjømus. Hva vet vi om virvelløse dyr? Møt Lauritz Sømme, leksikonets nye fagansvarlig for virvelløse dyr (unntatt insekter og protister.  

Professor emeritus Lauritz Sømme er entomolog og har jobbet i Statens plantevern og ved biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet bøkene Entomologiens historie og Insekter og andre virvelløse dyr på land og i ferskvann. Sømme har også deltatt på flere ekspedisjoner til Antarktis, og i samarbeid med Preben Ottesen har han ledet et prosjekt for bekjempelse av gresshopper i Mali.  Sømme, som er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, meldte seg til tjeneste da Akademiet fikk leksikonredaksjonen i hus. 

I Kina spiser de sjøpølser

I sommer har Sømme skrevet ikke få leksikonartikler. Først tok han for seg pigghudene. «Karakteristisk for pigghudene er deres femtallige symmetri», som vi kjenner fra sjøstjerner. Det er funnet fossiler av pigghuder som viser at de har vært med siden Kambrium for 600 millioner år siden. Sømme beskriver oppbygning, klassifikasjon, levevis, lenker til relevante nettsteder og finner bilder. Noen ord om fangst blir det også plass til. Sjøpølser, som også hører til pigghudene, selges ifølge Sømme på det kinesiske markedet og utgjør en potensiell inntektskilde for norske fiskere.

Skyld ikke på spanjolene

-Virvelløse dyr er et svært omfattende felt. Det er mye å ta fatt på. Bare innenfor kategorien bløtdyr er det 124 artikler. Så jeg tar først for meg noe som er aktuelt, som snegler, sier Sømme.

Iberiasneglen, eller mordersneglen, som hageeiere har lyst i bann, er i følge Sømme slettes ikke fra den Iberiske halvøy

-Den er fra Frankrike og heter brunskogsnegl. Forskerne har funnet ut at de har tatt feil.

Nå skal det stemme i Store norske.

5 faktaopplysninger om virvelløse dyr:

Lær mer om skjeggormer, krassere og andre Virvelløse dyr i Store norske leksikon.