Visuell historiefortelling i SNL

Bruk av store bilder har blitt populært på mange nettsider. I Store norske leksikon har dette vært en del av profilen siden 2012. Forsidebilder og toppbilder skal si noe om vår egenart og visjon. Men formen har også sine utfordringer.

av Georg Kjøll og Erik Dyrhaug

Et populært grep

Et av de mest karakteristiske designgrepene på Store norske leksikons nettsider er bruken av bilder i stort format på toppen av en side, og som bakgrunn for en overskrift. Du kan finne igjen slike overskriftsbilder både på SNLs forside og våre andre verk. Våre nylig lanserte temasider bruker samme format på bildene over artikkeloversikten, og 509 mye leste og viktige artikler har fått sine egne såkalte toppbilder.

En stor utfordring med å finne forsidebilder er å treffe på dimensjoner, og finne noe som er bredt nok for desktop og samtidig fungerer på små skjermer. Denne forsiden fra 2015, som markerte bandet Jaga Jazzist sitt 10-årsjubileum, er i ettertid en av våre klare favoritter. Faksimile fra snl.no, med foto av Espen Høydalsvik.

Toppbilder og temasider er av nyere dato, men tegningene og ideen bak disse «heltebildene» har vært en del av designet siden vi, Netlife og WJA AS relanserte SNLs nettsider i 2012. Og jeg skal ikke påstå at det var vi som startet denne trenden, men det har etter hvert blitt mulig å finne igjen samme grep på flere og flere store nettsider og i designmaler, så det er liten tvil om at dette både fungerer og er populært.

Åpningssiden på Google Analytics, forsiden på Twitter, søkemotoren Bing og norske Kvasir bruker alle store bilder for å fange og lede oppmerksomhet og strukturere resten av siden. For oss i Store norske leksikon er store bilder noe vi er glad i både fordi det er et visuelt tiltalende blikkfang, men også fordi det bidrar til historiefortellingen. Et godt overskrifts- eller forsidebilde kommuniserer noe umiddelbart om hva vi ønsker med en side, og gir leserne en fin knagg å hekte en artikkeltekst, et overordnet tema eller informasjon om leksikonet på.

Utfordringer med formatet

Men selv om slike bilder kan se imponerende ut og gi nettsider et tiltalende preg, er det et vanskelig format å jobbe med, og resultatet av lite gjennomtenkt bildebruk kan bli både stygt, slitsomt og komisk.

Noen ting du må tenke på er:

  1. Plassering av tekst, søkeboks og annen kjernefunksjonalitet: Du må finne et bilde som kan forenes med en overskrift eller en søkeboks. De fleste bilder har fokus i midten av bildet, som også er det beste stedet å plassere den funksjonaliteten eller teksten du ønsker å trekke leseren mot. Dermed har du ikke nødvendigvis lyst til å gi bort den plassen til et bildemotiv, enda så kult motivet er.
  2. Lesevennlighet: Vil du plassere tekst på toppen av bildet, må teksten ha god kontrast mot bakgrunnen, slik at det er mulig å lese hva som står der – også for svaksynte. Det gjør at bilder med mange ulike nyanser og elementer som regel bør utelukkes.
  3. Passe iøyenfallende: Det er heller ingen god idé å velge et bilde som er altfor iøynefallende eller støyete, for da bruker du opp leserens oppmerksomhet med én gang. Men du vil heller ikke ha et bilde som er altfor kjedelig, og bare tilfører tekstur eller farge. Poenget med et heltebilde er at det skal trekke i hvert fall noe oppmerksomhet, ikke bare fungere som nettsidens ufarlige tapet.
  4. Ulike skjermstørrelser: Et siste poeng er du nødt til å ta hensyn til at du har lesere med ulike skjermstørrelser. Disse har ulike proporsjoner, og det store bildet må i utgangspunktet la seg skalere ned like godt som resten av siden din. Et bilde i bredt format som fungerer godt for en desktop-bruker, lar seg ikke nødvendigvis oversette til den mer kvadratiske formen som vises på et nettbrett, og viktige detaljer kan forsvinne helt på en mobilskjerm.

Bilder må være godt innhold

Vi har fått rikelig med anledning til å gjøre oss erfaringer med alle disse utfordringene i leksikonet. Vi har byttet hovedbildet på forsiden av snl.no omtrent annenhver måned siden 2012, laget en roterende serie bilder til både Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon, henholdsvis, og lagt til toppbilder på hundrevis artikler og 14 temasider.

Et landskap fra Nord-Norge kan være dekorativt, men et godt forsidebilde skal også fortelle en interessant historie. Faksimile fra snl.no, desember 2016, foto av Olivier Morin.

Ikke alt har fungert like godt hele tiden, men det å finne gode bilder og tilpasse dem, og drive visuell historiefortelling på denne måten har vært utrolig spennende og lærerikt.

For nettopp historiefortelling er et poeng i særlig forsidebildene på snl.no. Vi har ønsket å lenke disse opp til gode artikler eller fagområder hvor vi har flinke fagansvarlige, og sammen skal lenken og bildet være såpass interessant at det tåler å pryde leksikonets mest besøkte side i 10 uker av gangen. Og med disse forutsetningene ender vi opp med noen ytterligere krav til bildene vi velger.

Først og fremst skal de bildene vi velger ha:

Kvalitet

Fordi bildene skal tilføre innhold til artiklene – ikke bare være dekorasjon – holder det ikke med «stock-bilder» av generisk utseende mennesker, eller vakre landskaper som kunne ha vært hvor som helst i verden.

Leksikonet står for kvalitet og faglighet, ikke masseprodusert innhold, og forsidebildene skal speile innsatsen alle våre bidragsytere og redaksjonen legger ned i produktet. Bildene våre skal være interessante og ha en egenart, som gjør at man skjønner at det er snakk om en unik digital tjeneste, ikke en hvilken som helst nettbutikk.

Toppbilder gir kontekst og en visuell knagg å henge leksikontekstene på. Faksimile fra snl.no/reformasjonen.

Videre skal bildene ha en viss:

Aktualitet

Det er mange måter et bilde kan være aktuelt eller tidsriktig på. I leksikonet er de typisk aktuelle i kraft av å peke ut mot noe som pågår i verden (som en festival, et jubileum, en politisk hendelse eller teknologisk nyvinning). Alternativt kan de hente fram noe internt leksikonet, for eksempel et område som nylig har fått et faglig løft og blitt oppdatert.

Innimellom henviser de til årstiden vi befinner oss i, mens andre ganger er det meningen at de skal overraske. Samtidig skal vi ikke nødvendigvis være hyperaktuelle eller altfor spennende, det er tross alt et leksikon som stiller krav til distanse og balanse det er snakk om!

Det historiske verket Norsk biografisk leksikon byr med sine svart-hvitt-bilder på særlige utfordringer hva gjelder kontrast til tekst. Faksimile fra nbl.snl.no, foto fra NTB/Scanpix.

I tillegg skal bilder gi uttrykk for:

Variasjon

En annen utfordring har vært å sørge for at bildene har en viss variasjon i tema, fagområde, oppbygging og palett. Det letteste hadde vært å bare vise fram artikler fra geografi- eller naturseksjonene i leksikonet, men også andre eksperter må få slippe til med sitt stoff. Og selv om blått og grønt fungerer veldig bra sammen med forsidens øvrige design, sniker kjedsomheten seg fort inn om vi bare bruker denne paletten.

Ikke minst er det viktig å tenke på:

Rettigheter

Til sist må det også, nær sagt selvfølgelig, være mulig å sikre seg rettighetene til gjenbruk av bildet vi ønsker. Ofte kjøper vi foto fra store leverandører som NTB Scanpix og Getty Images, noe som er veldig kjekt. Men andre ganger må vi løpe etter fotografene (som typisk ikke er så opptatt av selvpromotering og tilgjengelighet), sende mail eller Facebook-beskjeder og forklare bruken, snakke om pris og behandle fakturaer. Men de beste og mest unike bildene er i nesten alle tilfeller tatt av profesjonelle fotografer og dermed rettighetsbelagte, så de er verdt både prisen og innsatsen.

Fordelen med høye krav

SNL har tatt et krevende designvalg når vi har gitt forsidene rundt en dynamisk logikk. Vi har ikke vært villige til å ofre søkeboksen og gjøre den mindre sentral eller mindre i størrelse, samtidig som vi har ønsket at de store bildene er med å fortelle en interessant historie. Kombinasjonen av disse tingene gjør at signalartikler med toppbilder og forsidene potensielt blir mer krevende og dyrere å vedlikeholde. Som om det ikke var vanskelig nok å produsere god tekst, ender vi i dermed opp i prosesser hvor vi kan bruke mye tid på å finne og skaffe til veie kvalitetsbilder på viktige steder i leksikonet.

De nylig lanserte temasidene i Store norske leksikon bruker bilder aktivt i både formidling og strukturering av informasjon. Faksimile fra snl.no/.tema/Mat_og_kosthold.

På grunn av kostnadene forbundet med dette, og kompetansen det krever, vil de fleste nettsider ha en visuell profil som ikke krever altfor mye vedlikehold. Typisk tenker man visuell kommunikasjon bare i utforming av nettsiden, når man gjør større oppdateringer etter noen måneder eller år eller har spesielle kampanjer.

Men det å stille høye krav til seg selv, og legge opp til en dynamisk nettside kan være viktig og riktig for mange kvalitetsaktører. For oss i SNL gjør det at vi blant annet har roterende forsidebilder at vi tvinges vi til å hele tiden ta aktivt stilling til hvem vi er på internett, og hva vi ønsker å si om oss selv. Det gjør produktet mer interessant for både de som jobber med verket og leserne. Dermed skal SNLs egenart i publiseringsform og visjon, og vårt fokus på faglighet og kunnskap, ikke bare komme til uttrykk i gode artikler og lesbar tekst, men også som et solid designhåndverk og interessant billedbruk.

Valgene vi har tatt er selvfølgelig ikke de riktige for alle nettsider. Men det å tørre å satse på kvalitet og dynamikk også i utforming er noe som gjør at et ellers solid produkt kan bli virkelig spennende. Gode bilder er med på å heve lista for innholdsprodusentene, i tillegg til å gi en bedre og rikere brukeropplevelse.